Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Ove Bengt Berg først publisert hos Politikus.
25.09.2025 ble John J. Mearsheimers kommentar til Trumps melding om at Ukraina ikke bare kan vinne krigen, «men også ta tilbake alt territoriet de har tapt til Russland» og «hvem vet, kanskje til og med gå lenger enn det!» lagt ut på Politikus.
Mearsheimer sa, som flere andre også, at dette betyr at USA gir opp krigen og at sanksjoner ikke blir aktuelt. 28.09.2025 gikk også redaktør Helge Lurås i iNyheter ut og sa mye av det samme under overskriften «Europa med hodet under armen.»
En del av Lurås sine synspunkter gjengis også her. Det betyr litt at Lurås går så klart ut mot det som så ut til å bli drømmernes seier i Ukraina. Lurås skriver:
Det burde ha vært klart for lenge siden at man ikke kan vinne en konvensjonell krig med en atommakt som Russland. Men det er våre ledere for dumme til å forstå.
Sammendrag av innlegget til Lurås utført av Grok Super:
Innlegget er en kritisk kommentar om Donald Trumps nylige uttalelser om Ukraina-krigen, der han angivelig har gitt opp fredsforhandlinger og i stedet oppfordret Ukraina til å kjempe for å gjenvinne alt tapt territorium med europeisk støtte. Trump beskrives som å ha kalt Russland en «papirtiger» i økonomisk nød, mens han understreker at USA kun vil levere våpen til NATO (som han skiller fra USA selv), og overlater finansiering og ansvar til Europa. Dette ses på som en «god deal» for USA, der europeiske land betaler amerikanske våpenprodusenter, mens ukrainere dør – en kontrast til tidligere, da USA og Europa bidro likt.
Forfatteren skylder på europeiske ledere og Zelenskyj for urealistiske krav som har provosert Trumps tilbaketrekning, og avviser ideen om at Russland er svakt nok til å kapitulere. I stedet advarer innlegget om et «verste utfall»: Et strategisk nederlag for Ukraina og Europa, med økende kostnader (f.eks. 38 mrd. dollar i 2025, 50 mrd. i 2026) som splitter EU-landene politisk og økonomisk. Russland støttes av Kina og har overlegen mobiliseringskapasitet, mens Vesten mangler enhet uten full amerikansk involvering.
Videre frykter forfatteren eskalering til proxy-krig mot NATO, med russiske provokasjoner som droner i Polen, Romania og Danmark for å teste europeisk vilje. Putin, med full kontroll over opinionen i eget land, kan eskalere stegvis mot en atommakt-konflikt, noe europeiske ledere undervurderer.
Konklusjonen er at det er umulig å vinne konvensjonelt mot Russland, og at korttenkte vestlige floskler har ført til en farlig blindgate der Ukraina knuses, og Europa risikerer å få knekt både sin vilje og støtte i opinionen.
Lurås sine egne ord:
I vestlige gammelmedier legges skylden på Putin for at Trump har gått sur og lei av fredsforhandlingene. Men Zelenskyj og europeiske ledere har gjort det de kunne for å stille krav uten basis i det faktiske militære og strategiske styrkeforholdet. Hver gang Trump har kommet med utspill om at Ukraina ikke har noen kort på hånden og må gi etter for ulike territorielle krav og frasi seg Nato-medlemskap, har Europa og Zelenskyj protestert. Nå har de fått det de har bedt om. Minus USAs deltakelse i krigsprosjektet. Utfra det Trump skriver, og det vi kan anta fra det han også gikk til valg på, så kommer ikke USA til å involvere seg utover å selge våpen.
Lurås viser til at Trump i FN sa at det ikke blir nye sanksjoner mot Russland før Europa slutter å kjøpe energi fra Russland og at Europa innfører sanksjoner mot India og Kina for at de kjøper russisk olje.
Lurås:
Det vi nå står overfor er det verste av alle mulige utfall for Ukraina, Europa og forsåvidt for Russland. Å tro på at Russland er så svakt økonomisk at de må trygle om fred på Zelenskyjs betingelser, er en villfarelse.
Om noen, er det den ukrainske fronter som kommer til å knekke. Europeiske ledere har neppe regnet inn hvor mye penger som skal til hvert år for å holde det ukrainske krigsmaskineriet i gang. I 2025 trengte de omlag 38 milliarder dollar (ca 400 milliarder kroner). For 2026 har den ukrainske finansministeren sagt at de trenger 50 mrd dollar ifølge The Economist.
Krigsutgiftene, før de store gjenoppbyggingsutgiftene, kommer i tillegg til en økonomisk krise som politisk trenger penger om dagens ledere skal bli sittende.
Europa er ikke et samlet politisk kontinent. Å sende penger til det som for mange allerede ser ut som en tapt krig, er innenrikspolitisk skadelig» påstår Lurås og fortsetter:
Russland har flere soldater enn Ukraina kan mobilisere over tid. Og de som tror at Europa øknomiske størrelse, som langt overgår Russlands (10:1) [det er bare 5:1 kjøpekraftsjustert – PPP], kan vippe balansen, bør begripe at dersom den russiske produksjonen av materiell og ammunisjon skulle bli utilstrekkelig (noe som heller ikke er sannsynlig) så har de Kina og dets enorme industrielle maskineri i ryggen.
Putin er en 72 år gammel diktator. Han kan eskalere steg for steg inntil viljen i Europa knekker. Og knekker han Europa, knekker han Ukraina i samme slengen. Det burde ha vært klart for lenge siden at man ikke kan vinne en konvensjonell krig med en atommakt som Russland. Men det er våre ledere for dumme til å forstå.
Uthevingene i sitatene fra Lurås er av Politikus.
