Selv om mange norske familier har økonomiske utfordringer, har regjeringen sendt ut et høringsforslag om å øke inkassosatsen fra 700 til 750 kroner fra 1. januar 2026.
Dette tilsvarer en økning på drøyt 7 prosent, og forslaget inkluderer også gjeninnføring av årlig justering etter konsumprisindeksen (KPI) fra 2027.
Mange mener dette er umusikalsk når vanlige folk rapporterer stramme budsjetter, høy gjeld og økte renteutgifter, noe som understreker kontrasten mellom folks dagligdagse økonomiske liv og regjeringens prioriteringer.
Forslaget er ment som en midlertidig løsning i påvente av en ny inkassolov, men det reiser spørsmål om balansen mellom å støtte inkassobransjen og å beskytte sårbare skyldnere.
Økonomiske utfordringer for norske husholdninger
Norske husholdninger står overfor betydelige økonomiske belastninger i 2025. Ifølge analyser fra NAV, har boligprisene steget med 221 prosent siden 2002, langt raskere enn lønnsvekst og inflasjon, noe som har ført til at nesten 40 prosent av par med førskolebarn har gjeld som tilsvarer minst tre ganger inntekten.
Denne høye gjeldsgraden gjør familier sårbare for inntektsbortfall, som sykdom eller arbeidsledighet, og øker risikoen for å trenge sosialhjelp. I 2024 rapporterte 12 prosent av befolkningen at de hadde vansker med å få endene til å møtes, en økning fra 8 prosent i 2021, spesielt blant de mellom 25 og 44 år som ofte er i etableringsfasen.
Inflasjonen har også bidratt til å erodere kjøpekraften. Prisene steg med 5,5 prosent i 2023 og 3,1 prosent i 2024, og selv om realinntekten har vokst med 35 prosent for medianhusholdninger siden 2004, har stagnasjonen siden 2013 ført til at mange føler seg presset.
Lavinntektsgrupper rammes hardest, da inflasjonen slår sterkest ut på essensielle varer som mat, klær og energi. For leietakere har realleien økt med 8 prosent fra 2022 til 2024, noe som forsterker ulikhetene. Immigranter og flyktninger utgjør nå majoriteten av sosialhjelpsmottakere, og med en forventet tilstrømning av 18.900 flyktninger i 2025, vil presset på disse gruppene trolig øke ytterligere.
Forbruksgjelden har nådd nye høyder, med en total på 173,6 milliarder kroner ved årsskiftet 2024/2025, en økning på 8,2 prosent gjennom året. Kredittkortgjelden alene steg med 10,9 prosent til 78,5 milliarder kroner, mens nedbetalingslån økte med 6,2 prosent. Dette viser at mange nordmenn tyr til dyr kreditt for å håndtere daglige utgifter, og selv om noe gjeld refinansieres til lavere renter, betyr dette omfattende økonomiske utfordringer. Eksperter sier at dette øker sårbarheten, spesielt i en periode med høye renter.
Renteutgifter forsterker presset
Norges Banks styringsrente ligger på 4,5 prosent i 2025, det høyeste nivået siden 2008, og de fleste lån er flytende, noe som betyr umiddelbar effekt for låntakere.
I 2023 spiste renteutgifter minst 15 prosent av inntekten for 26 prosent av par med små barn, og tall for 2024 tyder på nivåer nær finanskrisen i 2008.
Dette har igjen ført til økt etterspørsel etter supplerende sosialhjelp, særlig blant de mellom 25 og 49 år som mottar ytelser som arbeidsavklaringspenger. Prognoser frem til 2035 indikerer at høye renter kan vare lenger hvis inflasjonen vedvarer, noe som vil øke misligholdsrisikoen for høyt gjeldsbelastede husholdninger.
Lavinntektsfamilier, inkludert enslige forsørgere og trygdemottakere, rammes ekstra hardt. Realinntekten for sosialhjelpsmottakere har vokst minst siden 2004, og andelen barn i langvarig lavinntekt har nesten tredoblet seg siden 2000, mye på grunn av innvandring fra Afrika og Asia.
Tiltak som økte barnetrygder siden 2019 har gitt noe lindring, med 12 prosent realinntektsøkning for berørte familier, men vedvarende inflasjon kan reversere dette og føre til flere som trenger hjelp til å dekke grunnleggende utgifter.
Regjeringens forslag om økning av inkassosatsen
Til tross for disse utfordringene, foreslår Justis- og beredskaps-departementet å heve inkassosatsen til 750 kroner i 2026, med årlig KPI-justering deretter. Satsen har vært fryst siden 2017, og uten frysingen ville den vært 890 kroner i 2025.
Økningen vil føre til at alle relaterte gebyrer stiger med rundt 7 prosent, for eksempel purregebyr fra 35 til 38 kroner, og salær for krav opptil 500 kroner fra 175 til 188 kroner. Dette er en del av en midlertidig ordning frem til ny inkassolov trer i kraft, der nye kostnadsregler skal utredes.
Bakgrunn for beslutningen
Forslaget begrunnes med at inkassobransjen sliter økonomisk. Antallet inkassoforetak har falt fra 93 i 2019 til 65 i 2024, og årsverkene er redusert fra 2121 til 1684. I 2024 hadde 30,7 prosent av foretakene negativt driftsresultat, opp fra tidligere år.
Lønns- og prisstigningen siden 2017 har redusert satsenes reelle verdi, og reduksjoner i 2020 halverte gebyrer og kuttet maksimalsatser med 10-50 prosent, noe som førte til minst 25,5 prosent inntektsfall for bransjen.
Regjeringen argumenterer for at en sterkere bransje sikrer bedre inndriving med kompetente ansatte og lavere risiko for misligheter, spesielt med kommende kostnader til IT og opplæring knyttet til ny lovgivning.
Imidlertid holdes økningen moderat på grunn av hensyn til skyldnere i krise, og departementet peker på at ujusterte innslagspunkter for satser har gitt kompensasjon for prisstigning over tid. KPI-økningen på 27,1 prosent fra 2019 til juli 2025 har flyttet krav til høyere satser, noe som kan føre til overkompensasjon.
Potensielle konsekvenser for vanlige folk
For skyldnere vil økningen isolert sett bety høyere kostnader i en allerede presset situasjon. Mange som havner i inkasso er allerede i økonomiske vanskeligheter, og ekstra gebyrer kan forverre gjeldsspiralen.
Regjeringen antar at en sunn inkassobransje indirekte gagner skyldnere gjennom bedre prosesser, men kritikk fra tidligere hørings-runder, som f.eks. Forbrukerrådet, har advart mot automatiske KPI-justeringer da de ikke matcher bransjens effektiviseringsgevinster. Alternativer som justering kun ved behov eller kombinasjon med innslagspunktsjusteringer diskuteres i høringen.
For kreditorer og inkassoforetak gir forslaget økte inntekter, men effekten for de som driver egen inndriving er uklar. Samlet sett kan dette føre til mer uforutsigbarhet for husholdninger som sliter. Prognoser tyder på at lav økonomisk vekst frem til 2035 kan forsterke ulikhetene, med økt behov for sosialhjelp blant yngre og immigranter.
Reaksjoner og fremtidsutsikter
Bransjeorganisasjoner som Virke har tidligere støttet KPI-justeringer, mens Forbrukerrådet har vært skeptiske. Høringen, med frist 20. november 2025, inviterer til innspill om satsnivå, reelle kostnader og alternativer.
Når regjeringen fokuserer på økonomisk stabilitet, som i revidert nasjonalbudsjett for 2025, understreker forslaget en prioritering av bransjens helse fremfor umiddelbar lindring for folk flest. Fremtiden avhenger av høringens utfall, men for mange vanlige nordmenn forblir den økonomiske hverdagen preget av usikkerhet.
Referanser
[1] Justis- og beredskapsdepartementet, «Høring om justering av inkassosatsen,» regjeringen.no, Oct. 2025. [Online]. Available: https://www.regjeringen.no/contentassets/c9290187970442bbab65fab32882bb1f/horingsnotat-om-justering-av-inkassosatsen.pdf
[2] NAV, «Økonomiske levekår – Navs omverdensanalyse 2025–2035,» data.nav.no, 2025. [Online]. Available: https://data.nav.no/fortelling/omverdensanalysen2025/kapitler/ferdig_versjon/kap9.html
[3] S. O. Karstensen, «Skyhøy forbruksgjeld,» inyheter.no, Jan. 2025. [Online]. Available: https://inyheter.no/02/01/2025/skyhoy-forbruksgjeld/
[4] «Inkassoselskapene sliter – regjeringen vil gjøre inkassosaker dyrere for å hjelpe dem,» bankshift.no, Oct. 2025. [Online]. Available: https://www.bankshift.no/nyheter/inkassoselskapene-sliter-regjeringen-vil-gjore-inkassosaker-dyrere-for-a-hjelpe-dem/428897
[5] «Government presents revised 2025 budget, introduces modest tax measures,» regfollower.com, May 2025. [Online]. Available: https://regfollower.com/norway-government-presents-revised-2025-budget-introduces-modest-tax-measures/
