Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
I bibelsk sammenheng kan vi tenke oss at konstruktøren Jehovah Gud opererer med tolv – 12 – dimensjoner i sitt skaperverk. Det substansielle skaperverket – som oss og det fysiske universet – kommer inn under de fire første dimensjonene. Høyde, bredde, lengde og tid. Tiden oppstod etter Big Bang da Skaperen lot litt av sin frie energi eksplodere. Som ved en hydrogen-bombe-eksplosjon oppstod da en begrenset mengde masse – såkalt bunden energi.
Fri og bunden energi
Bibelen forteller oss at «Gud er lys». Altså fri energi. Og vi vet at dennes hastighet er omkring 300 000 km/sek. Massens hastighet er imidlertid betydelig mindre. Lenge før masse oppnår slik hastighet går den i oppløsning og konverterer tilbake til den frie energien den kom i fra.
Så lenge massen imidlertid opererer i midlere hastigheter, oppstår det altså en gigantisk forskjell i fart mellom fri og bunden energi. Det er denne ulikheten som genererer tid. Tid kan altså defineres som ulik hastighet. Eller avstand mellom begivenheter. Vi kan da også observere at restene av fri energi etter Big Bang forsvinner fra oss i form av rødforskyvningen i utkanten av den fysiske nattehimmelen.
Tallenes betydning
Tall har vesentlig betydning i Skriftene. («Wikipedia» – Numerologi i Bibelen.) Tallet tre representerer eksempelvis viktighet. Livsnødvendige advarsler repeteres gjerne tre ganger.
«7»
Tallet syv er det mest benyttede og kan sies å utgjøre hellig fullstendighet. Syv er det tallet som brukes oftest i Bibelen, 735 ganger. Det symboliserer det fullstendige. Gud skapte verden på 7 dager. Jødene gikk rundt Jeriko 7 dager på rad, og 7 ganger siste dagen. I Johannes Åpenbaring hilses det til 7 menigheter, og 7 er et tall som brukes 54 ganger i Åpenbaringen. Dr. Ivan Panin beskrev hvorledes hele Bibelen kunne deles inn i syvtallsmodus – fra begynnelse til ende. I et perfekt samspill, om man benytter de originale grunntekstene.
«10»
Tallet ti gir uttrykk for menneskelig fullstendighet. Ti symboliserer lov og orden. Moses fikk 10 bud, og en tiendedel av inntektene skulle gis til tempelet. Noah var den tiende patriarken, og «Den lille Bibel», Johannes 3.16 har tverrsummen 10.
«12»
Tallet tolv benyttes som uttrykk for organisatorisk fullstendighet. Tallet tolv forekommer 187 ganger i Bibelen. Jakob var israelittenes tredje stamfar. Han fikk tolv sønner og disse ble igjen stamfar for israelittenes tolv stammer. I Det nye testamente fortelles det at Jesus hadde tolv utvalgte disipler, og da Judas tok sitt eget liv ble Mattias lagt til så de fremdeles var 12. Det tør derfor være tillatt å se for seg at også all helhet kan være basert nettopp på tolv dimensjoner. Flere kjente matematikere har pekt på ytterligere dimensjoner enn våre fire. Universets byggestener faller inn under nettopp disse fire.
Ned, men IKKE opp!
La oss si at alle de skapninger Bibelen beretter om har sine naturlige tilholdssteder i hver sine dimensjoner. Og at alle slike skapninger (engler etc.) kan bevege seg ned i de øvrige dimensjonene under seg, men IKKE oppover. Der er de lik oss sperret ute. Det er i så fall de åtte øvrige dimensjonene «over oss» som for oss representerer «himmelen». Stedet der «kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike», uten først å dø, for så å gjenskapes som ånder – hva «kroppen» angår.
Himlene er «HER»
Det er dog ikke slik at dimensjonene – eksempelvis «himlene» – er fysisk over oss. «Himlene» er her rundt oss. Vi kan bare ikke som firedimensjonale oppfatte dem. Det heter derfor at «Gud er ikke langt borte fra en eneste en av oss».
«Den tredje himmel»
Englene bor i det Bibelen kaller «den tredje himmel». Som da må være den syvende dimensjon. En tredjedel av disse gjorde opprør mot Gud, og «ble kastet ut og ned til jordens nærhet». De verste til varetekt i den sjette dimensjon, mens resten kom til femte dimensjon – nærmest våre fire. Flertallet av de trofaste englene bebor imidlertid fortsatt denne såkalte «tredje himmel». Det er her himmelens stevner avholdes.
Kjeruber og serafer
Over disse finner vi videre i åttende dimensjon de såkalte «kjeruber». Hvilket Guds hovedmotstander Satan er. Videre kommer niende dimensjon der «serafene» bor – Guds personlige tjenere når Han frekventerer dimensjonene nedover seg. I tiende dimensjon lever det begrensede antall tidligere jordiske kvinner og menn, som etter Jesu død fikk anledning til å «komme til himmelen» etter å ha blitt gjenskapt som ånd etter sin død. Jesus: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike er deres.»
Det er disse sistnevnte som i det kommende tusenårige riket skal utgjøre den regjering under Kristus som skal hjelpe menneskeheten til å gjenvinne den fullkommenhet som Adam og Eva tapte, da de som fullkomne stjal fra Skaperens eiendom og genererte død til sine etterkommere.
Kristus i ellevte dimensjon
I ellevte dimensjon råder Kristus – Faderens førstefødte sønn i himmelen – som påtok seg å la sin personlighet inseminere i Marias ufullkomne morsliv på jorden. Ved så å dø lik Adams alder, oppfylte han sin Fars grunnlov om «like for like, liv for liv». Dette hadde jo ikke ufullkomne mennesker mulighet for, selv om disse døde. De var jo således ikke lik Adam. Men ved Jesu død oppstod muligheten for mennesket til atter å bli fullkommen gjort. En slik jord var og er jo Guds hensikt, og Han lar seg ikke pelle på nesen av opprørske skapninger.
Gud selv i tolvte dimensjon
I tolvte dimensjon bor nemlig Jehovah Gud selv. Han har tilgang til alle de øvrige dimensjonene under seg. Men ingen kan nå opp til Ham. Da må Han først stige ned til sitt skaperverk. Fra og med sønnens ellevte dimensjon og videre nedover. Slik kan vi si at den tolvdimensjonale verden er Konstruktørens organisatoriske skaperverk i form av lovmessig orden.
Universell rettssak
Da skapningen utfordret Hans rett som Skaper til å styre over sitt skaperverk, slo Han ikke straks ned på dette opprøret. Han ga dem rundt seks tusen år til selv å styre over hverandre. Noe det har vist seg at mennesket ikke har forutsetninger for å administrere på en vellykket måte. Han har imidlertid lovet å gripe inn før vi total-ødelegger oss selv helt og selve jorden blir ubeboelig. Dette er å likne med en lang rettssak der Gud er anklaget av Satan – som nettopp betyr «anklager».
Juridisk presedens
Denne rettssaken nærmer seg nå sin slutt. Etter som det står at «Gud ikke kan skue ondt», har Kristus derfor påtatt seg å ivareta sanne kristnes kamp mot reminisensen av alle opprørerne i himmel og på jord. Selve avslutningen i det såkalte siste Harmageddon-slaget mellom Guds himmelske tjenere og Hans fiender blir ikke noe hyggelig skue. Men i fremtiden vil den oppnådde juridiske presedensen bevirke at dersom noen deretter vil nekte å innordne seg Skaperens lover, normer og regler, vil disse bli fjernet umiddelbart fra livet. Og ikke få anledning til nye runder med elendighet.
Paradiset
For etter de tusen år vil det såkalte «paradiset» (betyr «gledens hage») være gjeninnført for alle. Og alle de avdøde opp i gjennom tidene vil få en oppstandelse til nytt liv. Som det heter fra Jesus: «Lykkelige er de milde, for de skal arve jorden». Og når Kristus og hans himmelske regjering har gjenopprettet dette fullkomne skaperverket, skal både de og «han selv underlegge seg Han som la alt under ham, og Gud skal være alt i alle». Slik det var i Eden før opprøret.
Snakk om suverenitet!
I mellomtiden har Skaperen hatt sin syv-tusenårige «hviledag». Og kan etter de kommende tusen år «stå opp fra sin hvile» og spørre sin sønn: «Nå, hvordan er det med vårt skaperverk min sønn?» Og Kristus kan svare den suverene Konstruktøren: «Akkurat like fantastisk fullkomment som da du innledet din hvile Far».
