Vil norske familier gi 1,3 millioner til Ukraina?

På regjeringen side står det at det så langt er brukt 142 milliarder kroner. Hvis regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 blir vedtatt vil den samlede hjelpen under det såkalte Nansen-programmet komme opp i 275 milliarder kroner.

Hvis dette fordeles på 5,6 millioner innbyggere tilsvarer hjelpen 49.000 kroner pr. innbygger, eller 196.000 kroner for en familie på 4! Ønsker en norsk familie å bruke så mange penger på Ukraina? Eller kan det for eksempel tenkes at familier som ikke har råd til bil, eller utenlandsferie heller ville brukt pengene på det?

Krig er dyrt

Flere europeiske land og EU sliter nå med svært dårlige statsfinanser. Krigen i Ukraina er etter alle solemerker tapt. Men det er fremdeles mulig å forlenge den ved å ofre skattepengene til innbyggerne i NATO-landene og livene til ukrainske menn.

Det at USA ikke lenger vil betale sin andel av kostnadene ved denne krigen, og det at land som Frankrike og Storbritannia nå sliter med statsfinansielle problemer, gjør det uhyre vanskelig å fortsette å finansiere det som USAs utenriksminister har karakterisert som en stedfortrederkrig mot Russland.

I et oppslag i Aftenposten 23. oktober skisseres en plan for forlengelse av krigen. I korthet går planen ut på at Ukraina skal låne 140 milliarder € (tilsvarende 1.600 milliarder kroner) for å holde krigen i gang. Men ingen vil låne penger til Ukraina. Planen går derfor ut på at noen land i Europa skal garantere for et slikt lån.

Hvilke land som skal garantere fremgår ikke klart av oppslaget. Men det kan se ut til at Norge er tiltenkt en veldig sentral rolle. De norske økonomene Håvard Halland og Knut Anton Mork mener Norge må spille en avgjørende rolle.

Danmarks tidligere statsminister Mette Fredriksen synes det at Norge skal betale er en «deilig ide». Danmarks tidligere statsminister og tidligere NATO-sjef, Anders Fogh Rasmussen, bruker enda sterkere ord.

Fogh Rasmussen sier «Norge bør ta på seg risikoen som er forbundet med å bruke pengene fra de innfryste russiske fondene.» Også Venstre-leder Guri Melby gir helhjertet støtte til forslaget.

Det at Ukraina ikke vil kunne betjene er slikt lån er åpenbart. Hvor stor andel av regningen som havner hos norske skattebetalere er uklart.

Oppslaget kan tyde på at det er flere aktører som ser for seg at Norge garantere for hele lånet og derfor også ende opp med å betale det hele.

Hvor mange penger er 1875 milliarder?

Hvis norske skattebetalere skal måtte dekke både de allerede planlagte bevilgningene på 275 milliarder og hele lånet på 1.600 milliarder, ender vi opp med å måtte punge ut med nesten 1,900 milliarder kroner.

For hver norsk innbygger tilsvarer dette over 300.000 kroner. For en familie på 4 blir kostnaden over 1,3 millioner kroner.

Hvis 100 norske familier vinner 1,3 millioner kroner i lotto, hvor mange av disse familiene vil bruke pengene på krig i Ukraina? En? To? Eller ingen? E

n så stor kostnad må nødvendig vis gå på bekostning av fremtidige pensjoner. Hvor mange er villige til å ha dårligere råd som pensjonister for å finansiere en krig som ikke kan vinnes i et land langt vekk?

Hva var alternativet til krigen?

I motsetning til partiene på Stortinget, har Norgesdemokratene hele tiden ment at konflikten mellom Ukraina og Russland burde løses ved forhandlinger.

Hvis Ukraina ganske enkelt hadde satset på den inngåtte våpenhvileavtalen fra 2015, ville Ukraina i dag hatt kontroll over 95 prosent av sitt territorium. Nå er andelen under 80 prosent og fallende. Landet ville ikke ha mistet store deler av befolkningen som flyktninger, og enormt mange ukrainske soldater ville ikke blitt drept eller lemlestet.

For Norge innebærer valget av militær, i stedet for diplomatisk løsning på konflikten, enorme økonomiske kostnader.

For Ukraina er det enda verre. Landet opplever ikke bare enorme økonomiske kostnader, men også tap av veldig mange menneskeliv og veldig mye land.

Hvis krigen fortsetter vil tapene av soldater og land bare stige ytterligere.

Geir Ugland Jacobsen

Partileder Norgesdemokratene