Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Claes Nilsen, Fylkesleder ND Akershus
Når norske rådhus – våre felles demokratiske bygg – brukes som arena for utenrikspolitiske symboler, er det ikke fellesskapet som kommuniseres. Det er politikk.
Og når byrådet i Oslo, med støtte fra bl.a. partiet Rødt og SV, nå har vedtatt å flagge med det palestinske flagget på rådhuset den 29. november i anledning FNs internasjonale solidaritetsdag, er det et politisk valg på fellesskapets vegne.
Det er ikke en markering av humanitet – det er et politisk signal, nøye beregnet. Ikke bare i saken det peker på, men i hva det utelater: For mens Rådhuset heiser ett flagg, forblir det taust om overgrep og folkemord andre steder i verden – som i Sudan, hvor mennesker slaktes ned i stillhet. Det er ingen vedtak om å flagge for dem. Hvorfor? Fordi det ikke gir noen politisk gevinst. Fordi det ikke appellerer til velgergrupper som trengs for å vinne neste valg.
Dette er ikke helhetlig solidaritet. Det er selektiv sympati. Det er stemmesanking.
En praksis i strid med fellesskapets prinsipper
Flagging på norske offentlige bygg er i utgangspunktet strengt regulert. Det norske flagget skal ha forrang. I nyere tid er det åpnet noe mer for bruk av andre flagg – men fortsatt med føringer om nøytralitet, fellesskap og respekt for nasjonale symboler. Likevel velger Oslo bystyre nå å bruke rådhuset som politisk reklameflate. Dette er ikke ulovlig – men det er prinsipielt problematisk.
Offentlige institusjoner skal representere alle. De skal være brede og upartiske nok til at både den tause majoriteten og de mest engasjerte minoritetene føler eierskap. De skal være hevet over enkeltvedtak som splitter befolkningen i stedet for å samle den.
Når politikere bruker rådhuset til å fremme en enkelt sak de selv støtter, og samtidig ignorerer andre konfliktsoner der overgrepene er minst like grove, viser det at dette ikke handler om menneskeverd. Det handler om hvilke interesser som gir uttelling.
I tråd med Norgesdemokratenes program
Norgesdemokratene er tydelige på at norske verdier, norsk suverenitet og folkets interesser skal være det sentrale i all politikk. Partiets program løfter tre sentrale prinsipper som er relevante her:
- Norge skal være et suverent land – styrt nedenfra, fra folk og lokalsamfunn.
- Folkestyre skal gå foran elitestyre.
- Symbolpolitikk må ikke overskygge reell handling eller belaste samfunnet unødig.
Å heise et annet lands flagg over rådhuset for å markere én konflikt uten å involvere befolkningen, uten å gjøre det til del av en helhetlig utenrikspolitikk og uten tilsvarende markeringer av andre folkegrupper i nød – er i praksis et brudd med disse prinsippene.
Et krav til våre folkevalgte
Norske kommunestyrer og byråd må stille seg selv dette spørsmålet: Representerer vi alle som bor her – eller bare fløyen som ga oss flertall?
Det er på tide at vi stiller krav til våre folkevalgte om å tenke helhetlig, handle fast og oppføre seg representativt. Det er nok en gang på tide å minne dem om at rådhus, skoler og andre offentlige bygg ikke er kampanjeplakater, men fellesskapets eiendom. Og fellesskapet er ikke tjent med symbolpolitikk som ignorerer alvorlige konflikter, så lenge de ikke kan omsettes politisk.
Offentlige bygg skal flagge med det norske flagget som symbol på hvem vi er og hva som samler oss: Fellesskapet, nasjonen og vår felles identitet. Å la dem stå som banner for dagsaktuelle krav, er ikke bare splittende – det er respektløst.
Solidaritet kan aldri bare være et banner. Hvis den ikke strekker seg til de som ikke gir deg fordeler, er det ikke solidaritet – det er strategi.
