Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Lars Birkelund, først publisert på Facebook.
Som jeg sa i et tidligere innlegg i dag så har Afghanistanutvalget, som ledes av Bjørn Tore Godal, kommet med en ny rapport som forsterker konklusjonen fra den første rapporten, fra 2016: Regjeringen og Stortinget lyktes kun med et av sine mål, å dyrke forholdet til USA (de andre formålene, å bygge demokrati og å kjempe for kvinners rettigheter var naturligvis bare pynt på kaka).
Godal skrev i Aftenposten:
6. november 2025 presenterte det andre Afghanistanutvalget sin utredning. Det første utvalget la frem sin rapport om årene 2001–2014 i juni 2016. Konklusjonen var nedslående: Den afghanske staten var svak, og Taliban sterkere enn noen gang.
Dette utvalget har evaluert innsatsen i 2015–2021, og resultatet er like dystert: Utviklingen gikk fra vondt til verre og det internasjonale samfunnet, herunder Norge, mislyktes i å hjelpe afghanere med å bygge en stabil, demokratisk stat. Det var det store nederlaget.
Innsatsen krevde (ti) norske liv og kostet over 30 milliarder kroner».
Afghanske liv telles ikke. Men vi må regne med flere hundre tusen.
Erfaringene fra Afghanistan tilsier blant annet at norske myndigheter bør tenke nøye igjennom eventuell støtte til amerikanske fredsinitiativ under president Trump.
Det burde norske myndigheter ha gjort under (ja, de er under) tidligere USA-presidenter også.
Slik støtte kan være nyttig for å styrke forholdet til USA, men kan bidra til et utfall som ikke er det Norge ønsker. I Afghanistan-engasjementet ble USA viktigere for Norge enn Afghanistan i seg selv.
Norsk offentlig sektor vil tjene på en sterkere kultur for kritisk tenkning og læring, der mål, midler, metoder og forventede resultater i internasjonale engasjement og krisehåndtering drøftes åpent og kritisk.
I Norge blir vi undervist i kritisk tenkning om noe, ukritisk tenkning om annet.
Det første Afghanistanutvalget foreslo flere lærdommer, men få om noen er blitt fulgt opp. Norge bør lære av erfaringer. Det er viktig for å møte en verden i endring.
Slik avslutter Godal. Allerede for omtrent 15 år siden var det kjent at det ikke var mulig å vinne over Taliban i det lange løp.
Men norske myndigheter burde også ha lært av de dårlige resultatene av sin politikk overfor Sudan, Libya, Syria og Ukraina/Russland.
Har Norge verdens dummeste politikere? Dumskap eller lav intelligens måles gjerne i manglende evne og vilje til å lære av erfaringer. Sånn sett står det svært dårlig til i Norge. Men konkurransen er sterk blant NATO-landenes ledende politikere.
Nå gjenstår å vente på den første rapporten fra Ukrainautvalget.
Rapporten om Norges bombing av Libya var forøvrig ren hvitvasking.
