Avisen The Guardian melder at påtalemyndigheten i Milano har innledet en etterforskning av italienere som angivelig betalte medlemmer av den bosnisk-serbiske hæren for reiser til Sarajevo, slik at de kunne drepe innbyggere. Dette skal ha skjedd under den fire år lange beleiringen av byen på 1990-tallet.
Mer enn 10.000 mennesker ble drept i Sarajevo av konstant beskytning og snikskyting mellom 1992 og 1996 i det som var den lengste beleiringen i moderne historie, etter at Bosnia-Hercegovina erklærte uavhengighet fra Jugoslavia.
Snikskytterne var kanskje det mest fryktede elementet i livet under beleiringen av Sarajevo, fordi de skjøt mennesker på gata, inkludert barn, på måfå, som om det var et videospill eller en safari. Grupper av italienere og andre nasjonaliteter, såkalte «snikskytteturister», skal ha deltatt i massakren etter å ha betalt store summer til soldater tilhørende hæren til Radovan Karadžić, den tidligere bosnisk-serbiske lederen som i 2016 ble funnet skyldig i folkemord og andre forbrytelser mot menneskeheten, for å bli fraktet til åsene rundt Sarajevo slik at de kunne skyte på befolkningen for moro skyld.
Påtalemyndigheten i Milano, ledet av Alessandro Gobbi, iverksatte en etterforskning med sikte på å identifisere de involverte italienerne på grunnlag av anklager om frivillig drap forverret av grusomhet og avskyelige motiver. Etterforskningen hadde sitt utspring i en juridisk klage fra Ezio Gavazzeni, en forfatter bosatt i Milano som samlet bevis på anklagene, samt en rapport sendt til påtalemyndigheten av den tidligere borgermesteren i Sarajevo, Benjamina Karić. Gavazzeni sa at han først hadde lest rapporter om de påståtte snikskytterturistene i italiensk presse på 1990-tallet, men det var først da han så Sarajevo Safari, en dokumentarfilm fra 2022 av den slovenske regissøren Miran Zupanič, at han begynte å undersøke saken nærmere.
I dokumentaren hevdet en tidligere serbisk soldat og en entreprenør at grupper av vestlige personer skjøt på sivilbefolkningen fra åsene rundt Sarajevo. Påstandene er blitt kraftig tilbakevist av serbiske krigsveteraner.
«Sarajevo Safari var utgangspunktet», sa Gavazzeni. «Jeg begynte å korrespondere med regissøren og utvidet derfra etterforskningen min til jeg hadde samlet nok materiale til å kunne presentere det for påtalemyndighetene i Milano.»Gavazzeni hevdet at «mange, mange, mange italienere» angivelig var involvert, uten å oppgi et tall. «Det var tyskere, franskmenn, engelskmenn … folk fra alle vestlige land som betalte store summer for å bli ført dit for å skyte sivile.»
Gavazzeni la til: «Det var ingen politiske eller religiøse motiver. Det var rike mennesker som dro dit for moro skyld og personlig tilfredsstillelse. Vi snakker om mennesker som elsker våpen, som kanskje går på skytebaner eller på safari i Afrika.» Han hevdet at de italienske mistenkte møttes i den nordlige byen Trieste og reiste til Beograd, hvorfra bosnisk-serbiske soldater fulgte dem til åsene i Sarajevo. «Det var en strøm av krigsturister som dro dit for å skyte mennesker,» sa han. «Jeg kaller det likegyldighet overfor ondskap.»
Gavazenni sa at han hadde identifisert noen av de italienske personene som angivelig var involvert, og som forventes å bli avhørt av påtalemyndigheten i løpet av de kommende ukene.
De mest kjente dødsfallene som følge av snikskyting var trolig Bošco Brkić og Admira Ismić, et par som er dokumentert i filmen Romeo og Julie i Sarajevo, som ble drept av en snikskytter i 1993 mens de prøvde å krysse en bro. Likene deres ble liggende i ingenmannsland mellom bosniske og bosnisk-serbiske stillinger i flere dager. Fotografiene ble publisert overalt og ble symboler på krigens tilfeldighet og umenneskelighet. Hovedgaten inn til Sarajevo, Meša Selimović Boulevard, fikk kallenavnet «Sniper Alley» fordi den ble ekstremt farlig, men ikke kunne unngås siden den var veien til Sarajevo flyplass. Vinduer på trikker og busser ble skutt i stykker, og overalt var det skarpskytteradvarsler. Nicola Brigida, en advokat som hjalp Gavazzeni med å forberede saken, sa: «Bevisene som er samlet etter en lang etterforskning [av Gavazzeni] er godt underbygget og kan føre til en seriøs etterforskning for å identifisere de skyldige. Det finnes også rapporten fra den tidligere borgermesteren i Sarajevo.»
