Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Synker øyene på Fiji virkelig på grunn av klimaendringene?
NRK hevdet dette gjentatte ganger i 2017 – i en av de mest absurde setningene som noen gang er sagt i norsk presse. Her viser jeg hvorfor dette ikke er informasjon, men programmering.
Det Susanne Heart forsøkte å si i Debatten (1) på tirsdag – før hun ble kuttet etter snaut to minutter – ble illustrert for hele Norge allerede i Søndagsrevyen 12. november 2017.
For det innslaget er et mestereksperiment i hvordan man programmerer publikum. Ikke gjennom løgn, men gjennom dramaturgi, valg av ord, gjentagelser, bilder og emosjoner.
Det er nettopp dette Edward Bernays (nevøen til Freud) beskrev som «engineering of consent». Og det er dette Orwell kalte dobbelt-tenkning: språklige konstruksjoner som tvinger hjernen bort fra logos og over i ren aksept.
Og NRK demonstrerte det til perfeksjon.
1. FIJI synker
I ferd med å synke på grunn av klimaendringene
Dette ble sagt to ganger i innslaget om klimaet fra 2017 (2):
1. «…Fiji-øygruppen som er i ferd med å synke på grunn av klimaendringene.»
2. «…Fiji som er i ferd med å synke i havet på grunn av klimaendringene…»
Setningen er umiddelbart absurd. Ingen fagmiljø hevder at klima får landmasser til å synke. Det finnes ikke ett vitenskapelig miljø i verden som påstår dette.
Dette er ikke en studie i geologi, men i hvordan man kan bruke menneskesinnets irrasjonalitet strategisk i programmering/propaganda
Setningen fungerer som dobbelspråk (Orwell): Publikum tvinges til å akseptere noe de egentlig vet er feil, fordi språket er pakket inn i en autoritativ ramme.
Det er ren programmering:
Logikken blir brutt.
Følelsene overtar.
Logos mister fotfestet.
Sånt gjør noe med folk over tid.
2. NRK skjulte hvem som sa det
Noe av det mest interessante er rollene:
Eivind Molde – som senere i 2024 fikk Kringkastingsprisen for «…fremragende formidler av tungt fagstoff…» (3) – sier ikke at øyene synker på grunn av klima.
Den setningen er lagt i munnen på en anonym fortellerstemme. Dette er en teknikk kjent fra propagandaanalyse:
Bruk en autoritativ «voice of God»-forteller til å si det journalisten ikke kan stå for selv.
Molde blir dermed «ren», mens narrativet likevel serveres til publikum.
(Dog helt ren er han ikke, da han bl.a sendte inn materiale med en intervju med en innbygger på øya som sa at de er offeret for klimaendringene og har de Facto vært sentral i reportasjen. Dette fortjener ikke pris for «fremragende formidling av tungt fagstoff».)
Dette er akkurat det Bernays beskriver: Den skjulte formen for påvirkning.
3. Patos, Patos, Patos — og minimal Logos
Kamera sveiper over barnefamilier. Barna er plassert i sentrum. Surrealistiske nærbilder av føtter i vann. Dramama. Engstelige stemmer. Hele innslagets emosjonelle tyngde er rettet mot én konklusjon:
«Dette er klimaets skyld.»
Men den virkelige geologien er dette:
Fiji ligger på et subduksjonsbelte.
Flere av øyene synker geologisk.
Noen synker, noen stiger – helt uavhengig av klima.
Dette er beskrevet i geologisk litteratur siden Darwin i 1842.
Alt dette er utelatt.
Heldigvis sier de det selv i den absurde setningen; at det er øyene som synker.
Totalismeteorien sier at en kultur blir mer totalitær når logos erstattes av emosjonelle narrativer. NRKs innslag er et skoleeksempel: emosjonelt trykk på seeren, null plass til kritisk analyse.
Når logos knuses (i selvmotsigende setninger fremført i en autorativ setting) av statskanalen til fordel for patos, får man en irrasjonell, dogmatisk befolkning som rent klinisk er ute av stand til å avsløre propagandaen som kommer senere, eller generelt å dra fornuftige og logiske slutninger.
4. Programmering gjennom gjentagelse
Gjentagelse er selve grunnpilaren i psykologisk programmering:
Gjenta et budskap flere ganger i samme sending.
Gjenta det i intro, midtseksjon og dramaturgisk avslutning.
Koble det til bilder av fortvilte mennesker.
Da fester det seg i bevisstheten som «sant», selv når det strider mot grunnleggende logikk. Det er dette Heart prøvde å forklare: NRK former mentale koblinger, de informerer ikke.
5. Solvangs utsagn tirsdag
— en klassisk dogmatisk setning
I Debatten tirsdag sa Fredrik Solvang:
«Vi kommer ikke til å invitere folk som rett ut fornekter at klimaendringene finnes.»
Dette er ikke informasjon. Det er dogmatisk programmering (dogmatisme betyr læresetning).
Ingen – absolutt ingen – «fornekter at klimaendringer finnes». Klima har endret seg i milliarder av år. Men uttrykket «klimafornekter» er en retorisk merkelapp med to funksjoner:
Demonisere uenighet.
Avskjære diskusjon før den starter.
Dette er klassisk totalismekommunikasjon: Samle alle uønskede perspektiver i én kurv og stemple dem.
Og akkurat dette skjedde med Susanne Heart.
6. Hearts erfaring tirsdag
— programmering i praksis
Hearts poeng var legitimt:
«Hvorfor stiller dere ikke spørsmål ved overdødeligheten og datagrunnlaget?»
Dette er ikke konspirasjon. Det er et helt naturlig pressefaglig spørsmål, men antageligvis lå det en «merkelapp» knyttet til dette spørsmålet; konspirasjon, antivax. Merkelappene kobler ut det kognitive i en slik grad at man ikke klarer å høre hva hun sier.
Men hun ble:
Preppet
Begrenset
Avskåret
Misforstått på en måte som tilfeldigvis nøytraliserer poenget hennes
Og så klippet ut av ordskiftet i to ledd.
Dette ligner ikke en misforståelse. Det ligner psykologisk narrativkontroll.
Og når Dagen i går rapporte om saken (4), ser vi at flere begynner å gjennomskue det (se også i kommentarfeltet til Dagen på Facebook):
«Folk bør vite at Debatten er styrt.»
«Jeg var litt ulydig.»
«Jeg føler meg sensurert.»
Hearts erfaring bekrefter hennes eget poeng.
7. FIJI: Det store eksempelet
Du trenger ikke en eneste geologisk motbevisning for å vise manipulasjonen.
Setningen alene avslører alt:
«Fiji synker på grunn av klimaendringene.»
Når et statseid mediehus kan servere en så selvmotsigende setning – og ingen i redaksjonen stopper den – da fungerer ikke dette som nyhetsformidling.
Det fungerer som programmering.
Konklusjon
Susanne Heart har rett:
NRK programmerer mer enn de informerer.
De bruker aktivt gjentagelser av absurditeter.
De bruker dobbelt-tenkning.
De bruker emosjonelle grep for å omgå logos.
De bruker språklige merkelapper for å styre publikum bort fra spørsmål de ikke ønsker skal stilles.
De redigerer debatter slik at uønskede perspektiver aldri får plass.
Fiji-innslaget er ikke et engangstilfelle. Det er NRKs metode.
Og Debatten tirsdag viste den igjen – i sanntid.
NRK er ikke nødvendigvis ondsinnet. Men de er fanget i sin egen dogma, sitt eget språk (Orwells nytale), og sin egen historie – og en hyperideologisk, postmoderne, relativistisk ukultur har gradvis erstattet det som før var et grunnkrav: å være sannferdig.
Og nettopp derfor er Hearts budskap så viktig:
I et demokrati må mediene frigjøre tanken – ikke programmere den.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til: 911 75 352.
Les mer av Kjetil Tveit her
Kilder:
(2) – NRK – Søndagsrevyen
(3) – Kringkastingsprisen
(4) – Dagen
