Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Etter 18. januar 2021 har vi praktisk talt ikke hatt underdødelighet som kan stabilisere den urovekkende trendlinjen ned mot den dødsraten man forventer i fredstid, ifølge Our World in Data. (1)
Dødsårsaksregisteret: Overdødeligheten assosieres med mRNA-vaksinen
Forskere tilknyttet Dødsårsaksregisteret (FHI) har tidligere påpekt at kurvene for overdødelighet og utrullingen av covid-vaksinene følger hverandre tidsmessig. Det betyr ikke automatisk at vaksinene forårsaker overdødeligheten, men det betyr at sammenhengen er for sterk til å avfeies. De sier at de ikke har tilgang på dataene fra SYSVAK (FHI) som gjør dem i stand til å bekrefte eller avkrefte om mRNA-vaksinen er årsaken. (2)
Statistisk sett kaller man dette en assosiasjon: to fenomener som henger tett sammen i tid eller mønster. For å konkludere med kausalitet – at det ene faktisk forårsaker det andre – trenger man mer informasjon. I dette tilfellet handler det blant annet om noe så enkelt, og samtidig så politisk eksplosivt, som vaksinasjonsstatus i dødsårsaksdataene.
Hvis vi hadde åpne og detaljerte data der hver dødsfallspost var koblet til informasjon om vaksinasjonsstatus, antall doser og type vaksine, kunne uavhengige fagmiljøer testet hypotese etter hypotese:
– Er overdødeligheten høyere blant uvaksinerte, blant tredjedose-vaksinerte eller blant bestemte aldersgrupper?
– Ser vi topper i dødelighet i ukene rett etter vaksinasjon, eller er effekten flat over tid?
– Forsvinner sammenhengen når man kontrollerer for alder, kjønn og kjente risikofaktorer?
– I bølgen med ME som vi ser i dag – er det flest vaksinerte eller uvaksinerte? (I dag er den første rettssaken der en helsearbeider fikk ME rett etter mRNA-vaksinen (3). Nå kan staten si at hun ikke har bevis. Med transparente tall kunne hennes forsvarer brukt disse.)
Den mistenkte forhindrer bevisførsel
Uten slike data står vi igjen med en situasjon der kurvene roper, men der de som sitter på rådataene – de mistenkte – nekter å slippe dem fri. Det er faglig uholdbart og demokratisk uakseptabelt.
Flere årlig døde enn under Andre Verdenskrig
I praksis betyr det at vi lever midt i en taus krig. Over noen få år har Norge mistet et antall mennesker som i fredstid burde utløst nasjonal sorg, granskningskommisjoner og åpen debatt.
Hver uke, hver måned – hele veien fra juli 2021 og fram til i dag – dør det flere enn det vi ville forventet i fredstid. Likevel omtales dette som statistikk, ikke som skjebner.
I en reell krig ville vi sett avisforsider med navn, ansikter og historier. Vi ville krevd svar: Hvorfor døde de? Hvem hadde ansvaret? I denne tause krigen får vi i stedet grafer og bortforklaringer som lang-covid, klimaendringer, eldrebølgen – og et offentlig ordskifte der både helsemyndigheter og de store mediene går i takt om det viktigste: å unngå spørsmålet om hva som faktisk driver overdødeligheten.
Faktisk – hold deg fast – ble Susanne Heart forrige tirsdag tatt av lufta i NRK Debatten da hun ville rette dette spørsmålet til redaktørene som stod i panelet for å ta imot mediekritikk, som sendingen handlet om. (4)
Når døden kommer stille og tallene pakkes inn i tekniske uttrykk, blir den også lettere å overse. Det er nettopp derfor kampen om dataene er så avgjørende. Så lenge rådata holdes tilbake, holdes også sannheten tilbake. Og da kan den tause krigen fortsette, uke etter uke, uten at noen offisielt innrømmer at vi i det hele tatt befinner oss i en.
Kari Mette Singstad er kritisk
Da jeg så de offisielle tallene for 2025 i Our World in Data i dag, tok jeg telefonen til Kari Mette Singstad.
Singstad jobber i dag ved NTNU, men har tidligere arbeidet med kliniske helsedata i Helsedirektoratet, der hun var prosjektleder for programmet «Klinisk relevant».
Programmet gjorde anonymisert helsestatistikk tilgjengelig for uavhengige forskere. Hun har hele tiden vært kritisk til at dette programmet ble nedlagt i 2018, uten adekvate forklaringer.
I juli var Singstad medforfatter til et innlegg i Tidsskriftet for Den norske legeforening der de blant annet påpekte at det er i konflikt med offentlighetsloven å holde helsedata tilbake:
«Vi tillater oss å stille spørsmål om hvorfor ikke eksterne fagmiljøer, forskere eller uavhengige institusjoner har full tilgang til anonymiserte rådata fra de nasjonale registrene. For at helsedata skal være nyttige for eksterne fagmiljøer, må de være konsistente, mulig å sammenstille på tvers av registre og sammenlignbare over tid.»
Som eksempel sier Singstad på telefon i dag at studien FHI publiserte i 2024 – som viste lavere dødelighet blant koronavaksinerte, ikke kan etterprøves – fordi tallmaterialet de har brukt er utilgjengelig.
Hun peker eksempelvis på at FHI ikke svarer på om tall fra enkelte grupper som de hadde fjernet fra datasettet – slik som de som fikk AstraZeneca – likevel ble registrert som «uvaksinerte», at den etter hvert tilårskomne studien fortsatt ikke er fagfellevurdert, og at den neppe noen gang vil bli det, på grunn av åpenbare svakheter ved studien.
Singstad bekreftet at tallene fra Our World in Data samsvarer med FHIs egne tall:
– Det er bekymringsfullt å se at overdødeligheten i 2025 nå ser ut til å bli på samme nivå som i 2022. Dette stemmer også med FHIs egne tall. Like bekymringsfullt er det at ingen uavhengige fagpersoner får ettergå FHIs studier og rapporter. Forskere, leger, statistikere og andre fagpersoner som har bedt eller søkt om data, har fått avslag. Det er så vidt utlevert noe data, men det er svært lite.
– FHIs studier og rapporter er heller ikke fagfellevurdert, legger Singstad til.
NRK — Statskanalen som glemte hvem den tilhører
Det er ikke bare helsemyndighetene som holder tilbake informasjon.
Mediene – og særlig NRK – gjør det samme, men på en annen måte:
Ved å kontrollere hvilke spørsmål som i det hele tatt får stilles.
Dette skjermbildet (5) viser hvordan programleder Fredrik Solvang på Instagram besvarer kritikken etter Debatten sist tirsdag. Han skriver at «vi legger føringer… det er vi som inviterer… folk kommer på besøk, de velter ikke bare inn.»
Det er et bemerkelsesverdig utsagn.
Det avslører et syn der NRKs viktigste debattarena ikke lenger oppfattes som folkets plattform, finansiert av fellesskapet, men som en privat arena styrt av en liten krets redaktører – med fullmakt til å velge bort ubehagelige perspektiver.
Men NRK er ikke et privat prosjekt.
NRK er en statlig institusjon med et offentlig mandat, like offisiell som dødsårsaksregisteret. De skal ikke beskytte makten mot kritikk – de skal verne offentligheten mot blindsoner.
Når både helsemyndigheter og statskanalen samtidig nekter å slippe til spørsmål om økt dødelighet, mister vi noe mer enn data.
Vi mister selve sikkerhetsventilen i et demokrati.
Og det er her alvoret kommer frem, uten dramatikk og uten overdrivelse:
En krig der døden ikke nevnes er alltid farligere enn en krig der den erkjennes.
I Norge har vi nå en dødelighet som i fredstid ville utløst granskningskommisjoner.
Men i stedet får vi taushet, bortforklaringer og lukkede dører.
Den tause krigen fortsetter ikke fordi tallene er uklare –
men fordi institusjonene som skulle beskytte oss, nekter å se på dem.
Og slik kan en nasjon miste oversikten over sine egne døde.
Ikke fordi tallene ikke finnes, men fordi ingen med makt lenger ønsker at vi skal forstå hva de betyr.
NRKs artikkel: Spekulasjon uten data
Den NRK-artikkelen Susanne Heart forsøkte å referere til – «Forskere: En pågående folkehelsekrise av historiske dimensjoner» (12. september) – er i seg selv et ganske talende dokument.
På den ene siden slår forskerne fast at Norge nå har en overdødelighet som overstiger antall nordmenn som døde under andre verdenskrig. På den andre siden peker de på én bestemt årsak: lang-covid.
Men hva mangler i artikkelen?
Det mest grunnleggende av alt:
Norge har ikke dataene som kan avklare om overdødeligheten skyldes covid, lang-covid eller mRNA-vaksinen.
Ingen kobling mellom dødsfall og vaksinasjonsstatus.
Ingen kobling mellom dødsfall og dokumentert covid-infeksjon.
Ingen oversikt over hvilke grupper som faktisk fikk hva, når og i hvilken rekkefølge.
Likevel velger NRK og forskerne å spekulere fritt – ikke om mulige årsaker, men om én bestemt årsak, uten at det fremgår at datagrunnlaget deres ikke kan støtte en slik konklusjon.
Det er det hjerteløse i dette Susanne Heart forsøkte å adressere i Debatten:
Hvordan kan statskanalen presentere en «folkehelsekrise av historiske dimensjoner» – uten å nevne at de eneste dataene som kan forklare krisen, holdes tilbake av staten selv?
At NRK valgte å avbryte henne er derfor ikke bare en redaksjonell glipp.
Det er del av det samme systemet som nekter oss innsyn:
– FHI holder tilbake rådataene som kunne testet hypotesene.
– Mediene holder tilbake spørsmålene som kunne utfordret fortellingen.
– Redaktørene velger hvilke årsaker som skal luftes, og hvilke som skal bortforklares.
Når man både nekter offentligheten tilgang til data og nekter offentligheten tilgang til spørsmål, får man nettopp det Norge nå står i:
En folkehelsekrise uten forklaring – og et offentlig ordskifte som ikke har lov til å lete etter den.
I et demokratisk land burde et historisk høyt tall på døde være noe som samler nasjonen i felles krav om åpenhet.
I stedet får vi en statskanal som avbryter dem som løfter spørsmålet, og forskere som gis rom til å spekulere – så lenge spekulasjonene peker i riktig retning.
Krisen er derfor ikke bare dødeligheten.
Krisen er at vi nå har en folkehelse-krise – uten folkehelse-data.
Og det er den formen for forfall som aldri kommer med sirener eller pressemeldinger.
Den skjer stille.
Den skjer i lukkede systemer.
Den skjer i de rommene der tallene finnes, men dørene holdes igjen.
Det er det som gjør dette til en taus krig.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vippse til: 911 75 352.
Les mer av Kjetil Tveit her
Kilder:
(1) – Our World in Data
(2) – Web Archive, Dagbladet
(3) – Helsemagasinet
(4) – NRK
(5) – Se bildet
