Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Sindre Rudshaug, Fredrikstad
I en nylig demonstrasjon ble ChatGPT bedt om å vurdere to historiske tilfeller:
Joseph Smiths ekteskap med en 14 år gammel jente, og profeten Muhammeds ekteskap med seksåringen Aisha, tradisjonelt oppgitt som ni år ved ekteskapets konsummasjon.
ChatGPT hadde ingen problemer med å kalle Joseph Smiths handling umoralsk. Om Muhammed klarte systemet ikke å si det samme. Dette er ikke et spørsmål om brukerens intensjon, følelser eller «opplevelse». Det er et spørsmål om konsistens – og om hvorvidt vi faktisk praktiserer like moralske standarder.
Like handlinger – ulik dom
Begge tilfeller handler om:
- en religiøs leder
- en mindreårig
- et ekstremt makt- og autoritetsforhold
- handlinger som i dag åpenbart bryter med moderne etiske og juridiske normer
Likevel behandles de fundamentalt ulikt. Forskjellen ligger ikke i handlingene, men i hvem som utførte dem, og hvilken religion handlingene forbindes med i dag. Det er ikke historien som avgjør, men samtidens frykt.
Hvorfor skjer dette egentlig?
Svaret er mindre komplisert enn mange vil innrømme. Moderne AI-systemer er ikke bygget først og fremst for sannhet, men for risikominimering. Kritikk av islam – særlig av profeten Muhammed – har i nyere tid vært forbundet med vold, trusler, attentater og alvorlige sikkerhetshendelser. Kritikk av andre religioner har det i langt mindre grad.
Derfor blir ikke spørsmålet: Er dette moralsk galt?
Men: Er det trygt å si?
Dette er ikke etisk vurdering. Det er farevurdering. Samtidig har begrepet «beskyttede grupper» blitt strukket langt forbi sitt opprinnelige formål. Kritikk av ideer og historiske personer behandles som om det automatisk er et angrep på nålevende mennesker. Denne beskyttelsen praktiseres ikke likt, men selektivt.
Når etikk viker for frykt
Problemet er ikke at man tar hensyn til sikkerhet. Problemet er at man later som om man ikke gjør det, samtidig som man hevder moralsk objektivitet.
Et system kan enten: være konsekvent normativt
Eller: konsekvent beskrivende/deskriptivt
Det kan ikke: felle moralske dommer i noen tilfeller, nekte å gjøre det i andre, strukturelt like tilfeller og samtidig hevde at det opererer etter universelle prinsipper. Når risiko avgjør hva som kan kalles umoralsk, har etikken blitt erstattet av styrt, instrumentell moral.
ChatGPT er ikke problemet – det er speilet
Det avgjørende poenget er dette: ChatGPT er ikke et unntak. Det er et speil.
Den samme unnvikelsen, den samme forsiktigheten og den samme dobbeltmoralen har i årevis preget store deler av venstresiden, mediene og det offentlige ordskiftet når islam og Muhammed er tema. Teknologien har ikke skapt dette mønsteret – den har bare gjort det synlig og vanskelig å bortforklare. Det som tidligere ble omtalt som “nyanser” eller “hensyn”, fremstår nå for hva det er: fryktbasert forskjellsbehandling.
En ubehagelig, men nødvendig konklusjon
Forskjellsbehandlingen mellom Muhammed og Joseph Smith skyldes ikke mangel på kunnskap. Den skyldes ikke historisk kontekst. Den skyldes frykt, risiko og institusjonell tilpasning.
Det er menneskelig, men det er ikke objektivt. Et samfunn som vil hevde moralsk autoritet, må enten anvende sine prinsipper likt – eller være ærlig om at de ikke er universelle.
Alt annet er ikke etikk!
Det er stillhet, administrert av frykt!
