Danmarks erfaringer med innvandring illustrerer hvordan naiv toleranse uten strenge integreringskrav kan medføre økte sosiale og økonomiske belastninger.
Pia Kjærsgaard:
Sammendrag fra Jyllandsposten 23. desember
Når man er gjest i et hjem, forventer alle at gjesten tilpasser seg vertens regler. Kan man ikke det, kan man ikke bli værende. Denne enkle logikken gjelder imidlertid ikke når det handler om nasjonen.
I Danmark har samfunnet snudd rollene: Når innvandrere fra islamske land kommer, er det verten som tilpasser seg gjestens ønsker. Eksempler inkluderer å gi opp håndhilsing på tvers av kjønn, unngå svinekjøtt, endre julehilsen til vinterhilsen, tillate bederom i offentlige institusjoner og moskeer med minareter og høyttalerforsterket koranopplesning.
Dette skjer fordi danskene er grunnleggende tolerante, men paradoksalt nok viser de ekstrem toleranse overfor kulturer som selv er fullstendig intolerante. Ingen vestlig person ville få lov til tilsvarende friheter i Egypt, Malaysia eller Iran.
Ingen europeiske land har lykkes med innvandring fra islamske land – overalt er det en katastrofe som forverres med økende antall. Årsaken er at europeerne har gitt etter for krav og ikke stått fast på egne verdier, ofte drevet av en selvutslettende logikk.
Forfatteren har fått nok. Det handler om respekt for Danmarks kultur, historie og verdier – ikke islamofobi eller rasisme. Jo mer man aksepterer islamske særkrav i toleransens navn, desto nærmere kommer man utryddelse av nasjonens frihet og verdigrunnlag. For jo mer islam, desto mindre frihet.
Pia Kjærsgaard (f. 1947), er medlem af Folketinget (DF). Pia Kjærsgaard er Dansk Folkepartis stifter og var Folketingets formand fra 2015 til 2019. Hun er medlem af Folketingets Præsidium fra 2012 og Udvalget for Forretningsordenen samt ridder af Dannebrog af 1. grad.
Hva’ Gør Vi Nu, Lille Du?
Norge har fulgt en tilsvarende liberal politikk over flere tiår, men med variasjoner i omfang og mottak. Objektive tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ikke-vestlig innvandring også her bidrar til lavere sysselsetting, høyere overrepresentasjon i kriminalitet og økte velferdsutgifter. Dette understreker farene ved dumsnillhet: en politikk som prioriterer humanitære hensyn uten tilstrekkelig vekt på absorbsjonsevne og integrering[1][2].
Økonomiske belastninger og sysselsetting
Både Danmark og Norge opplever at ikke-vestlige innvandrere har lavere sysselsetting og høyere avhengighet av offentlige ytelser.
I Norge var sysselsettingsandelen blant innvandrere i alderen 20–66 år rundt 67 prosent i 2024, mot høyere i resten av befolkningen, med betydelige variasjoner etter landbakgrunn[3][4].
For grupper fra ikke-vestlige land som Syria og Somalia ligger tallene lavere, og unge innvandrere har vist en økning på 8,3 prosentpoeng siden 2015, men fortsatt under gjennomsnittet[5].
Innvandrere utgjorde 56 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2024, med utbetalinger på 11,9 milliarder kroner, en økning på 21 prosent fra 2023[6][7][8].
Dette ligner Danmarks utfordringer med MENAPT-landene, der lav sysselsetting belaster velferdssystemet. Selv i andre og tredje generasjon vedvarer lavere sysselsetting i Norge, noe som indikerer at integreringsproblemer ikke løses automatisk over tid uten strengere krav[9].
Kriminalitetsutvikling og overrepresentasjon
Kriminalitetsstatistikken viser klare paralleller. I Norge hadde personer med innvandrerbakgrunn en siktelsesrate rundt 43 prosent høyere blant menn enn øvrig befolkning i nyere tall, med overrepresentasjon som øker mens total kriminalitet synker[10][11][12].
For overfallsvoldtekter er det nesten bare gjerningsmenn med innvandrerbakgrunn, og for gruppevoldtekter er tallet nesten 100%.
Grupper fra Somalia, Irak og Afghanistan skiller seg ut, spesielt i Oslo. Dette bidrar til økende ungdomskriminalitet, særlig vold. Danmark har lignende mønstre fra ikke-vestlige land, med ghettoer og bandekriminalitet.
Norge mangler tilsvarende «ghettolister», men konsentrasjon i områder som Oslo øst viser tegn til parallellsamfunn og økt uro[13].
Kulturelle og sosiale utfordringer
Begge land sliter med kulturell fragmentering fra innvandring fra kulturer med avvikende normer. I Norge er innvandrere oftere både ofre og gjerningspersoner for kriminalitet, noe som reflekterer utfordringer med tillit og samhørighet[14].
Holdningsundersøkelser viser økende bekymring, likt Danmark, der over halvparten ser innvandring som trussel mot nasjonal kultur[15]. Norge har hatt høy ikke-vestlig innvandring, med 965.000 innvandrere i 2025, inkludert flyktninger fra Syria og Somalia, uten like strenge krav som Danmark har innført[16][17].
Politisk respons og fremtidige risikoer
Danmark har strammet inn med retur, integreringskontrakter og begrenset familiegjenforening, noe som har dempet negative effekter[18][19].
Norge har innført noen innstramminger, som høyere krav til norskferdigheter og begrensninger for ukrainske flyktninger, men politikken kritiseres fortsatt som for liberal, med høye integreringskostnader med over 30 milliarder kroner årlig, mot Danmarks lavere utgifter[20][21].
Regjeringen vektlegger bærekraftig innvandring, men tall viser vedvarende belastning på velferdsstaten[22].
Objektive fakta fra begge land bekrefter at dumsnillhet undergraver samfunnsstabilitet. Norge kan lære av Danmarks kursendring for å ivareta velferd og samhørighet.
Referanser
[1] Statistisk sentralbyrå (SSB), «Innvandring og innvandrere – SSB,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere.
[2] SSB, «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre – SSB,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre.
[3] SSB, «Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert – SSB,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert.
[4] SSB, «Employment among immigrants, register-based – SSB,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert.
[5] NRK, «Jenipher (30) er del av fersk statistikk fra SSB som viser at flere innvandrere er i jobb nå enn for,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.nrk.no/innlandet/jenipher-30-er-del-av-fersk-statistikk-fra-ssb-som-viser-at-flere-innvandrere-er-jobb-na-enn-for-1.17574585.
[6] SSB, «Stadig flere mottar økonomisk sosialhjelp – SSB,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/okonomisk-sosialhjelp/artikler/stadig-flere-mottar-okonomisk-sosialhjelp.
[7] SSB, «Sosialhjelpa aukar – store forskjellar mellom ulike land – SSB,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/okonomisk-sosialhjelp/artikler/sosialhjelpa-aukar–store-forskjellar-mellom-ulike-land.
[8] Reddit, «I 2024 mottok 8,2% av alle innvandrere sosialhjelp mot 1,6% hos norskfødte,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.reddit.com/r/norske/comments/1ne6mhf/i_2024_mottok_82_av_alle_innvandrere_sosialhjelp/.
[9] IMDi, «What is the status of integration in Norway? – IMDi,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.imdi.no/globalassets/rapporter/2025/imdi-hvordan-gar-det-med-integreringen-i-norge-2025_v2-engb.pdf.
[10] Fremskrittspartiet, «Nye tall viser: Enkelte innvandrergrupper står for svært mye kriminalitet,» 2024. [Online]. Tilgjengelig: https://www.frp.no/nyheter/nye-tall-viser-at-enkelte-innvandrergrupper-star-for-svaert-mye-kriminalitet.
[11] Reddit, «SSB og deres nøling til innvandringsstatistikk,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.reddit.com/r/norske/comments/1k06pud/ssb_og_deres_n%25C3%25B8ling_til_innvandringsstatistikk/.
[12] Regjeringen.no, «Meld. St. 31 (2024–2025),» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20242025/id3109800/?ch=3.
[13] FVN.no, «SSB har tall om kriminalitet og innvandring,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.fvn.no/mening/debattinnlegg/i/EyO0qa/ssb-har-tall-om-kriminalitet-og-innvandring.
[14] SSB, «Innvandring og innvandrere – SSB,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere.
[15] Copenhagen Post, «Yesterday, Statistics Denmark published the ‘Immigration in 2025’ report,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.facebook.com/copenhagenpost/posts/yesterday-statistics-denmark-published-the-immigration-in-2025-report-offering-a/1488482719583344/.
[16] IMDi, «Befolkningen med innvandrerbakgrunn i Norge,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.imdi.no/tall-og-fakta/tall-om-integreringen-i-norge/indikatorrapport-2025/befolkningen-med-innvandrerbakgrunn-i-norge/.
[17] SSB, «Innvandrere – SSB,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere.
[18] OECD, «Denmark: International Migration Outlook 2025,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.oecd.org/en/publications/2025/11/international-migration-outlook-2025_355ae9fd/full-report/denmark_74583308.html.
[19] Stortinget.no, «Dokument 8:159 S (2024-2025),» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-159s/?all=true.
[20] Instagram, «Norge bruker nå over 30 milliarder kroner på integreringstiltak, mens Danmark,» 2024. [Online]. Tilgjengelig: https://www.instagram.com/p/DCYZSOzyEaU/?hl=en.
[21] DN.no, «Dette er Støres plan for Norge de neste årene,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.dn.no/politikk/jonas-gahr-store/dette-er-stores-plan-for-norge-de-neste-arene/2-1-1916535.
[22] IMDi, «Hvordan går det med integreringen i Norge? 2025,» 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.imdi.no/globalassets/rapporter/2025/imdi-hvordan-gar-det-med-integreringen-i-norge-2025_nuc-v5.pdf.
