Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
NRK viser gang på gang at de «programmerer» folk — i stedet for å «informere».
Jeg vil illustrere programmeringen i praksis, med et ferskt eksempel: hvordan NRKs nyhetssendinger gjennom hele dagen rammet inn dødsfallet til skiskytter Sivert Bakken – og hvordan selve rammen skaper en bestemt type spekulasjon.
Saken har paralleller til NRK Debatten 18. november (1), der Susanne Heart deltok på videolink om mediekritikk fra frie medier mot de etablerte. Heart sa:
«Det jeg tror, som er det store problemet, er at redaktørstyrte medier har begynt å oppleves som om de programmerer befolkningen, i stedet for å informere».
Til opplysning: Å «Informere» betyr bl.a. å gi relevante perspektiver, mens å «programmere» kan bety å utelate perspektiv.
Fredrik Solvang ville ha eksempel på dette.
Eksempelet Heart brukte, illustrerte det hun hadde skrevet om dagen før; at mediene «rammer inn» hva man kan diskutere, og åpenbart later som enkelte perspektiver ikke eksisterer: man får lov til å leke/tenke «innen denne grinden», men ikke «utenfor».
Det konkrete eksempelet Heart viste til, var en NRK-artikkel om overdødeligheten i Norge, som startet i juli 2021 (2), der spørsmålet om vaksinestatus i dødsstatistikken ikke ble reist. Disse opplysningene forvaltes av Folkehelseinstituttet, og uten tilgang til slike tall blir offentligheten henvist til tolkninger og ekspertuttalelser – snarere enn etterprøvbare data.
Kritikken var ikke rettet mot FHI, men mot NRK, som var representert i panelet: hvorfor stiller de ikke dette enkle spørsmålet?
Spørsmålet er allerede reist i en fagfellevurdert artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening publisert i juli (3), men har så langt ikke blitt fulgt opp av de store redaksjonelle mediene.
Poenget er at offentlig debatt kan være høylytt og intens, men likevel foregå innenfor en ramme pressen – samstemt – har definert på forhånd. Resultatet er en illusjon av fri meningsutveksling, og dermed også av et fungerende offentlig ordskifte og demokrati.
Spørsmålet ble åpenbart for mye for Fredrik Solvang — eller de som instruerer ham på øret, og Heart ble tatt av luften for resten av sendingen (4).
Det var nemlig innvandring de frie mediene «hadde fått lov til» å kritisere etablissementet for denne kvelden. Det var dette som var «rammen» for «lovlig kritikk».
Ironien var påfallende: Heart pekte på hvordan medier kan styre debatten gjennom innramming. Kort tid etter ble sendingen selv et eksempel på nettopp en slik innramming.
Sivert Bakken-saken som blåkopi
Jeg hadde NRK Radio på i bakgrunnen store deler av dagen. Nyhetsbulletinene går i loop på tvers av kanaler, og en formulering som gjentas mange ganger, blir etter hvert mer enn “en opplysning”: den blir et mentalt anker.
Dette var budskapet som kom igjen og igjen:
«Etter dødsfallet til skiskytter Sivert Bakken fikk utøverne beskjed fra Norges Skiskytterforbund om å slutte med simulert høyde. Det opplyser forbundet i dag, som var kjent med at utøverne brukte slikt utstyr.
Bakken ble 23. desember funnet død på et hotell i Italia med høydemasken på seg. Det er foreløpig uvisst om masken hadde sammenheng med dødsfallet. Også Olympiatoppen fraråder alle utøvere bruk av simulert høyde i treningen.»
Legg merke til hva som skjer språklig når disse setningene settes sammen – og gjentas:
- Først etableres “tiltaket”: Forbundet sier stopp for simulert høyde.
- Så kommer bildet: funnet død “med høydemasken på seg”.
- Så kommer forbeholdet: “uvisst om masken hadde sammenheng”.
- Til slutt autoritetsforsterkningen: “Også Olympiatoppen fraråder …”
Det er et nøkternt språk, og det er ikke ulovlig. Men mekanismen er tydelig:
Repetert mange ganger gir det publikum et ferdig tankespor:
Masken – eller ikke masken.
Du blir invitert inn i en binær tolkning, og når den gjentas gjennom hele dagen, blir den rammen som ligger igjen i hodet.
Hva utelates?
Her kommer det interessante: NRK har selv publisert en artikkel om Sivert Bakken (5) som gir et annet, tungt relevant bakteppe – men som ikke nevnes med ett ord i nyhetsloopene.
NRK skrev 7. mars 2024:
«Skiskytter Sivert Bakken har vært ute av spill i to sesonger på grunn av en hjertebetennelse.»
«Han har tidligere blitt operert for hjerteflimmer, og betennelsen kom etter tredje dose med covid-vaksinen.»
Og Bakken selv sier: «Jeg merket at noe var galt, for kroppen var helt elendig.»
Dette er ikke rykter. Det er NRKs egen tekst, med avdødes egne ord.
Dermed oppstår et helt legitimt spørsmål:
Når en toppidrettsutøver har et dokumentert hjerteforløp, hvorfor blir publikum likevel styrt mot å spekulere i en høydemaske?
Og enda viktigere: hvorfor blir publikum aldri minnet om det medisinske bakteppet som gjør at dødsfall hos unge kan forstås som forløp – ikke bare som øyeblikk?
Myokarditt: Det relevante perspektivet
I Hjerteforum (Tidsskriftet for Den norske legeforening) 2009 omtales myokarditt som en tilstand som rammer unge, kan ha dramatisk forløp, og at autopsistudier har vist at myokarditt er blant hyppige årsaker til plutselig død hos unge og ellers friske (6).
Og videre, under prognose, beskrives at fem års transplantasjonsfri overlevelse ved isolert myokarditt med svekket venstre ventrikkelfunksjon kan variere betydelig men er desværre svært dårlig.
Man kan selvsagt innvende at:
– ikke alle myokarditter er like alvorlige,
– man vet ikke hvilken type Bakken hadde,
– og det er omdiskutert i hvilken grad ulike årsaker gir ulik langtidsrisiko.
Men det er nettopp poenget:
Hvis dette er medisinsk relevant og komplisert – hvorfor nevnes det ikke i det hele tatt?
Hvorfor får vi en nyhetsloop som repeterer “masken eller ikke masken”, mens et opplagt, dokumentert bakteppe forblir usynlig?
Når rammen blir politisk
Når medier og institusjoner over tid behandler ett tema som ømtålig – at covid-vaksinen i praksis er “hellig”, at ubehagelige spørsmål ikke stilles, at kritikk kanaliseres inn i tryggere spor – blir det legitimt å stille et større spørsmål:
Kan offentligheten være trygg på at det som til slutt presenteres som “fasit” også er fritt for politisk og institusjonelt hensyn, hvis det skulle oppstå tvil?
Dette handler ikke om å konkludere før obduksjon. Det handler om noe mer grunnleggende:
Når rammen allerede er etablert gjennom repetisjon, kan den bli et slags mentalt gjerde rundt hva som anses som “respektfullt” å spørre om – og dermed også rundt hva som blir politisk mulig å snakke høyt om etterpå.
Det enkle poenget
NRKs nyhetsformidling bestod ikke i å undersøke flere perspektiver. Den bestod i å repetere ett tankespor – og la resten forbli taus bakgrunn.
Forskjellen mellom et demokrati som tåler sannhet, og et samfunn som drives av narrativ, ligger ofte i én ting: hva som får lov til å være relevant – og hva som blir gjort usynlig.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til: 911 75 352.
Les mer av Kjetil Tveit her
Kilder:
(1) – NRK
(2) – NRK
(3) – Tidsskriftet.no
(4) – Susanne Heart
(5) – NRK
(6) – Legeforeningen
