Aftenposten har på årets siste dag en sak om forekomst av drap i Norge.
Avisen baserer seg på Kripos’ tallmateriale og deres definisjon av hva som er et drap. Det foreligger et tallmateriale tilbake til 1990, dvs. i 35 år.
Ifølge tallene er den allmenne trenden i Norge en svak nedgang. «Justerer vi for befolkningstallet, så ser vi at det har vært en svak men jevn nedgang i forekomsten av drap i Norge siden 1990, sier Solveig Karin Bø Vatnar til Aftenposten.
Les også hos Uten Filter:
Hun legger til: «Drapsforekomsten i Norge, internasjonal sett, er svært lav. Også i europeisk målestokk».
Hvis en bruker komparative data fra ulike land, så er det ifølge Verdensbanken er det i snitt fem drap pr. 100.000 innbygger i verden.
I Norge viser disse dataene at korrekt tall her til lands er ett drap pr. 100.000 innbygger.
Imidlertid er det interessante data om andre forhold i selve artikkelen:
Med tanke på hvem som er ofre i drapssaker, så viser tallene at det er forholdsvis 50/50 med tanke på menn og kvinner.
Men blant gjerningspersonene er det derimot en klar kjønnsdeling. 85 prosent av gjerningspersonene i drapssaker her til lands er menn.
Videre framgår det at for minst ti av ofrene i 2025, var det en i en familiær relasjon til gjerningspersonen.
Kripos’ drapsoversikt viser at 65 prosent av norske drapsofre er drept av noen de hadde en nær relasjon til.
Videre viser tallene at i saker med partnerdrap så har rundt «80 prosent av gjerningspersonene og 70 prosent av ofrene vært i kontakt med hjelpeapparatet. I 7 av 10 partnerdrap har det også vært tidligere voldshendelser» ifølge Bø Vatnar.
En ting som ikke er nevnt med ett ord i saken som Aftenposten har publisert, er hvordan disse tallene kaster lyst over antall drap fordeler seg på ulike etniske grupper her til lands.
