Videoen fra Black Pigeon Speaks, publisert 6. januar 2026, er en dyptgående kommentarvideo som utforsker temaer som demografiske endringer i vestlige land, etnosentrismens natur, og hvorfor rasisme – ifølge skaperen – aldri vil forsvinne, uansett hvor mye samfunn blandes. Vel det finnes rasisme, men anti-hvit rasisme er et mye større problem
Og la meg understreke, etnisentrisme er ikke noe negativt. Vi trenger å si at Norge først og fremst er et land for de som har bygget opp norsk kultur og tradisjon gjennom hundrevis av år.
Utgangspunktet for denne analysen er videoen fra Black Pigeon Speaks, Somali Fraud Explains Why Racism Will NEVER END:
Kommentarfeltet under videoen er fylt med støtte, der folk kritiserer mainstream-medias «gaslighting» og understreker at demografiske endringer er reelle og problematiske.
Og det er ikke kun kommentarfeltet som er støttende. Videoen nevner også Elon Musk som en proponent for regmigrasjon. Se hans X post fra 21. desember, hvor han skriver: Europa vil ikke være Europa mye lenger, med mindre den innenlandske fødselsraten øker og det skjer storstilt remigrasjon.
Black Pigeon Speaks er kjent for sine sosio-antropologiske perspektiver på menneskelig atferd, ofte med et konservativt eller nasjonalistisk preg. I denne videoen bruker skaperen en blanding av historiske referanser, statistikk, akademiske studier og aktuelle eksempler for å argumentere for at menneskets instinktive gruppepreferanser gjør utopiske visjoner om en «raseløs» fremtid urealistiske.
Videoen åpner med en referanse til en satirisk rap-sketsj fra 2016 på den canadiske kringkasteren CBC, kalt «Beige Power». Her hyller komikeren Shaun Majumder en fremtid der alle er «beige» – altså blandet rase – og «pure breeds» (implisitt hvite populasjoner) fortynnes. Skaperen hevder at denne sketsjen, som vakte kritikk for å fremme «white genocide» og anti-hvite undertoner, fortsatt er relevant i 2026 fordi demografiske endringer i Vesten har akselerert.
Uten Filter har tidligere skrevet om 72,9 % av barn og tenåringer i Brussel har bakgrunn utenfor EU, og dette er også et poeng som nevnes av Black Pigeon Speaks.
Les mer:
Dette ikke er en konspirasjonsteori, men en objektiv realitet støttet av FN-dokumenter (et 177-siders skriv om «replacement migration»). Dette knyttes til bredere bekymringer om at vestlig sivilisasjon ikke kan overleve uten vestlige folk, med henvisning til Donald Trumps uttalelser om Europas «civilizational erasure».
Et sentralt poeng er kritikken av dobbeltmoralen blant venstreorienterte kommentatorer, som først benekter demografiske endringer som en «far-right conspiracy», men så feirer dem som en positiv utvikling. Videoen bruker dette for å illustrere at «replacement» skjer, og at det ikke fører til slutt på rasisme eller hierarkier. I stedet hevdes det at mennesket alltid vil kategorisere seg i grupper og skape hierarkier, basert på evolusjonære instinkter.
Kommunisten Ash Sarkar og hennes motstridende uttalelser
Kommunisten Ash Sarkar, en bengalsk journalist og kommentator med britisk pass, tilknyttet Novara Media, er omtalt i videoen. Hun er kjent for å være en hyppig gjest i britisk media, der hun debatterer immigrasjon, rase og klasse.
I videoen ser vi et eksempel på hennes dobbeltmoral: For tre år siden kalte hun «replacement migration» en farlig høyreekstrem konspirasjonsteori som skaper voldelige miljøer, og kritiserte aviser som The Spectator for å publisere artikler om hvite briters minoritetsstatus (f.eks. i 2060-årene) som «biologisk perverst». Hun hevdet at å sørge over dette er rasistisk.
Men videoen kontrasterer dette med hennes senere uttalelse: «Yes, lads, we’re winning», i referanse til Londons demografiske skifte der hvite briter har falt med 600 000 mens minoriteter har økt med 1,2 millioner. Dette tolkes som at hun feirer at ikke-hvite «tar over».
Denne bengalske kommunisten er altså et godt eksempel på anti-hvit rasisme.
Motsetningen i videoen understreker hennes skifte fra å benekte «replacement» som konspirasjon til å feire minoritetsvekst, som skaperen bruker for å illustrere venstresidens inkonsekvens. Sarkar har også diskutert engelsk identitet og rase i intervjuer, der hun utfordrer etniske definisjoner av «engelskhet».
Hennes posisjon er rotfestet i venstreorientert kritikk av rasisme og imperialisme, men triumferende sier, «yes lads, we’re winning», er dette intet annet enn hykleri.
