Tall fra det føderale arbeidsforbundet viser at 1.042.517 personer hadde vært arbeidsledige i minst ett år per november 2025. Det betyr at mer enn én av tre (36,1 prosent) av alle arbeidsledige i Tyskland nå er klassifisert som langtidsledige.
Dataene, som ble offentliggjort som svar på en parlamentarisk undersøkelse fra Alternative für Deutschland (AfD), viser også hvor dypt rotfestet problemet har blitt. Mer enn halvparten av de langtidsledige har vært uten arbeid i over to år, og nesten én av fem i mer enn fem år.
Én av tre langtidsledige har ikke tysk statsborgerskap. I 2014 var det 196.122 utenlandske statsborgere blant de langtidsledige. I dag har tallet steget til 317.377.
Den kraftigste økningen har kommet fra personer med opprinnelse fra asylsøkende land, som Afghanistan og Syria. Antallet deres har hoppet fra litt over 19.000 i 2014 til mer enn 92.000 i 2024, nesten en femdobling. Nesten én av ti langtidsledige i Tyskland kommer nå fra et slikt land.
Totalt sett har andelen utlendinger blant de langtidsledige nesten doblet seg det siste tiåret, selv om politikere fortsetter å snakke om mangel på arbeidskraft.
Til tross for denne mangelen har bare 5,7 prosent av de langtidsledige opplæring i yrker som offisielt er klassifisert som etterspurte. Samtidig har 60,3 prosent ingen yrkesfaglig kvalifikasjon i det hele tatt, og mer enn 23 prosent fullførte ikke engang videregående skole.
Som et resultat klarer svært få å finne fast arbeid. I 2024 fant bare rundt 155.000 langtidsledige jobb, og bare 115.000 av disse stillingene var ikke statsstøttet.
Velferdsregningene øker også. Utbetalingene til langtidsledige utgjorde totalt 9,9 milliarder euro, hvorav 3,26 milliarder euro i borgerytmer, kjent som Bürgergeld, utbetales bare til utenlandske statsborgere. Bolig, helsetjenester og fremtidige pensjonskostnader er ikke inkludert i disse tallene.
AfDs arbeidspolitiske talsperson Jan Feser beskrev situasjonen som en «konkurserklæring». Han fortalte Bild at tallene avslører det han kalte virkningen av massemigrasjon og mislykket arbeidsmarkedspolitikk, og argumenterte for at Bürgergeld ikke har redusert langtidsledighet, men i stedet låst folk fast i den.
Welt rapporterte også at den generelle økonomiske bakgrunnen fortsatt er svak, med en arbeidsledighet som stiger til nesten 2,9 millioner i desember og en arbeidsledighet som stiger til 6,2 prosent.
Tall fra det føderale arbeidsforbundet i august 2024 viste at nesten halvparten av alle syrere i Tyskland forble på Bürgergeld nesten et tiår etter asylbølgen i 2015, noe som sår tvil om fortellingen om at syriske migranter hadde gitt landet en netto fordel. Totalt mottok 518.050 syriske statsborgere fortsatt statlige velferdsgoder på den tiden.
Lignende trender kan sees andre steder i Europa. I Belgia var 60 prosent av menneskene uten arbeid i 2023 av ikke-belgisk bakgrunn. Den belgiske regjeringen har nå tatt et tak i dagpenger og kuttet i langsiktige utbetalinger, en beslutning som forventes å føre til at rundt 180 000 mennesker mister ytelsene neste år.
Andre land tar en enda tøffere linje. Hellas har annonsert store kutt i asylrelaterte utgifter, avsluttet husleiestøtte for flyktninger og knyttet støtte direkte til arbeid og språkopplæring. Den greske regjeringen sier at målet er å stoppe permanent avhengighet og gjøre landet mindre attraktivt for irregulær migrasjon.
