Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Hvor mange ganger har vi ikke hørt det samme budskapet bli hamret inn av norske og internasjonale medier. Trump er livsfarlig. Trump er gal. Trump er en trussel mot demokratiet. Trump er Putins beste venn. Trump er stort sett alt som er ondt.
Det gjentas så ofte at mange har sluttet å stille spørsmål. Men spørsmålet må stilles. Fortjener Donald Trump virkelig denne massive og hysteriske demoniseringen. Eller fungerer han først og fremst som et beleilig skalkeskjul for et vestlig politisk system som selv har feilet totalt.
Mer en tretti år med selvpåført vanstyre
Vest Europa og store deler av Vesten for øvrig har ikke blitt rasert av Trump. De er blitt rasert av egne eliter. Over flere tiår har vi sett det samme mønsteret igjen og igjen.
Demokratiske beslutninger blir overkjørt. Folkeviljen blir ignorert. Kritiske stemmer blir stemplet som ekstreme. Masseinnvandring gjennomføres uten reelt mandat. Nasjonal suverenitet ofres på overnasjonale altere. Mediene fungerer mer som meningspoliti enn som kritiske vaktbikkjer.
Resultatet er ikke mangfold og frihet. Resultatet er utrygghet. Polarisering. Tillitskollaps. Et voksende sinne blant vanlige mennesker som opplever at landet deres ikke lenger tilhører dem.
Dette er slettes ikke en konspirasjon. Det er den virkeligheten millioner av europeere lever i. Inkludert oss i Norge.
Panikken når maktmonopolene utfordres
Så dukker det opp en amerikansk president som nekter å spille etter manus. En president som ikke automatisk velsigner hvert eneste globale prosjekt. En president som snakker om grenser. Om nasjonale interesser. Om ansvar. Om realiteter.
Da bryter panikken løs.
For Trump truer ikke demokratiet. Han truer de etablerte komfortsonene. Han truer konsensuskulturen. Han truer maktmonopolene som har styrt Vest Europa uten konsekvenser i flere tiår. Når en aktør med reell makt begynner å røske opp i dette systemet blir reaksjonen instinktiv. Demoniser. Kariker. Psykologiser. Avhumaniser.
Alt for å slippe å svare for egne handlinger.
Myten om det perfekte Europa
Mediene later som om alternativet til Trump er et moralsk overlegent og velfungerende Vest Europa. Men hvilket Europa snakker de egentlig om.
Et Europa med eksploderende kriminalitet. Med parallelle samfunn. Med kneblet ytringsfrihet. Med politiske eliter som forakter egne velgere. Med økonomisk stagnasjon og kulturell oppløsning.
Dette er slettes ikke et ideal. Dette er resultatet av politiske valg. Valg som noen må holdes ansvarlige for.Og at de bør straffes for dette.
Trump minner oss om dette. Og det er derfor han må fremstilles som gal.
Trump er et symptom ikke årsaken
Donald Trump er ingen helgen. Han er grov. Provoserende. Usympatisk for mange. Men han er ikke roten til Vestens problemer. Han er et symptom på dem.
Et symptom på at folk har fått nok. Nok av arroganse. Nok av moralsk overlegenhet. Nok av politikk som ødelegger samfunn og deretter kaller kritikk for hat.
Derfor stemmer folk på Trump. Ikke fordi de er dumme. Ikke fordi de er onde. Men fordi alternativet har vist seg å være langt verre.
Den virkelige frykten
Den egentlige frykten i europeiske maktsentra er vel ikke Trump. Det er kanskje ansvaret. For hvis Trump ikke er gal. Hvis han faktisk ikke er et monster. Hvis han faktisk har rett i noe.
Da må noen kanskje forklare hvorfor Vest Europa er i den tilstanden det er i i dag. Og da holder det ikke lenger å rope Trump.
Da bør man kanskje se seg i speilet. Og spørre om hvem det er som egentlig står bak de enorme ødeleggelsene de siste 30-40 årene.
