Velferdsstatens to virkeligheter for nordmenn og innvandrere, illustrert med ChatGPT.
Velferdsstatens to virkeligheter for nordmenn og innvandrere, illustrert med ChatGPT.

Når sosialhjelp blir jackpot – også i din kommune

Ulike standarder for norske minstepensjonister og innvandrere med barn.

Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Av Kristina Win

Tidligere var det nesten forbudt å føre «flyktningregnskap». I dag ser vi hvorfor: data fra SSB viser at 74% av sosialhjelpsutgifter går til innvandrere (SSB, 2025). Dette presser kommunale budsjetter.

Sosialhjelpsutbetalingene belaster kommunene direkte, og det finnes «ingen tak». Mange kommuner sliter, og må gå grundig gjennom alle utgifter, dermed redusere dem.

Akkurat dette kan en saksbehandler på NAV forklare deg, hvis du vil søke om økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelp er ment som det siste sikkerhetsnettet, men for mange nyankomne har det blitt den første og mest lukrative ytelsen.

Er problemet de høye satsene i sosialhjelp, som ofte dekker eller supplerer introduksjonsstønaden – uansett om man har søkt om bostøtte eller ikke?Regjeringen har nå foreslått kutt i dette (men med økning i «introduksjonsstønad»), og blir det vedtatt? Det er et åpent spørsmål – mens vi venter, fortsetter «lotto»-systemet å rulle.

Vi vet at det ofte oppleves som et tabu å søke sosialhjelp blant mange etniske nordmenn, mens det for flyktninger kan være mer vanlig.

Alle kommuner må hjelpe til i en stor, nasjonal dugnad, og det setter virkelig lokalsamfunnets evne til å håndtere ting på prøve. Staten gir penger til kommunene gjennom IMDi når de tar imot flyktninger, og du kan sjekke nøyaktig hvor mye din kommune har fått på IMDi.no/bosetting.

IMDi betaler ut tilskudd som skal hjelpe kommunene med kostnadene ved bosetting og integreringsom er ikke bundet til spesifikke ting, så kommunen kan bruke pengene der det trengs mest.Så hvorfor er dette ikke nok?

Ta en enslig mor med tre barnpå 5, 7 og 12 år, med husleie på kr 15.000 (inkludert strøm), ferdig med introduksjonsprogrammet. Hva gjør du da? Jo, du skal søke om full økonomisk sosialhjelp. Barnetrygdregnes ikke som inntekt ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Vi skal ikke snakke om andre utgifter eller mulige inntekter som bostøtte.

Som enslig mor kan du få utvidet barnetrygd på kr 2.572 per barn. Dette kan utgjøre kr 7.716 per måned (for tre barn). Nav kan kreve at du selger hytter, båter og tømmer kontoen din for å kvalifisere deg til sosialhjelp.

Men hvis norsk er rustent, motivasjonen lav eller religionen sier nei til jobb, er sosialhjelp jackpoten (eneste rette ytelsen).

Nav vil se dine inntekter (barnetrygd er ikke beregnet som inntekt) og «godkjente» utgifter. Anta boutgifter er på 15 000 kr (inkl. strøm) og livsopphold.

Med «livsopphold» mener Nav grunnleggende behov som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene, samt hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov.

De fleste Nav-kontorer bruker veiledende satser fra Statsforvalteren. Da regner vi:

inntekter 0 kr, mens barnetrygd på kr 7.716 regnes ikke som inntekt. Utgifter – boutgifter 15 000 kr + livsopphold (enslig 8 300 kr + barn 4 050 + 4 150 + 5 400 kr = 21 900 kr) = 36 900 kr totalt. Sosialhjelp-krav: 36 900 kr.

Som vi ser, er den faktiske månedlige inntekten til familien på kr 44.616. Sosialhjelp og barnetrygd er ikke skattepliktig inntekt i Norge. Så du får til rådighet kr 44.616 per måned, som utgjør kr 535.392 per et år.

Det går rykter om Norge, som kunne ha tiltrukket flest ukrainere til å søke opphold her i stedet for i andre skandinaviske land. Interessant, hvorfor?

Er det rettferdig at en minstepensjonist, som har bidratt til å bygge opp Norge gjennom et helt arbeidsliv, mottar en beskjeden pensjon – mens nyankomne i noen tilfeller kan ende opp med betydelig større ytelser gjennom sosialhjelp og barnetrygd?

Hva tror du en minstepensjonist mottar i Norge, i det landet som vedkommende har bygd opp? Det er alle kr 16.679 utbetalt per måned, eller kr 200.144 årlig (hvis du er gift/samboer og ektefelle/samboer mottar alderspensjon eller AFP). Interessant, ikke sant?

Da ser vi på introduksjonsstønaden som en voksen flyktning (over 25 år) har rett til: kr 260.320 årlig og kr 21.693 per måned. Skattenivået, uten andre inntekter, kan ligge på ca 14%, så netto årlig inntekt blir på ca kr 223.875og månedlig ca kr 18.656.

Og hva med store familier? Ta enfor eksempelmed fem barn? Hvis far deltar i introduksjonsprogrammet (mottar netto ca kr 18.656), mens mor er hjemme med yngste (8 mnd.).

Med barn på 5, 7, 12 og 15 år, boutgifter på kr 15.000 og barnetrygdpå kr 9.840. Livsoppholdsutgifter er på kr 36.850. Samlede utgifter er kr 51.850, men etter fratrekk av introduksjonsstønad har familien krav på sosialstønad på ca.kr 33.194.

Tenk om begge foreldre er hjemmeværende uten andre inntekter enn barnetrygd? Da skulle de hatt krav på kr 51.850 per måned i sosialhjelp, uten at barnetrygden på kr 9.840 regnes som inntekt.

Dette er kjernen i utfordringen: systemet har skapt dårlige insentiver til jobbsøk og utfordret rettferdighetsfølelsen.

Sosialtjenesteloven (§ 20) åpner for aktivitetsplikt, og stønaden kan kuttes hvis du ikke følger med. Men er det så få som setter mottakere i sving? Hvor ligger utfordringen – i systemets elefantstørrelse, i ressurser som «manglende kunnskap om mangfold», eller i politikere som styrer Nav som en dukke?

Dette «lotto-systemet» har rullet i over 20 år – siden introduksjonsordningen startet. Men vent, regjeringen varsler nå «full omlegging» med aktivitetsplikt fra dag 1 og kutt i ytelser (som sosialhjelp og bostøtte de første 5 årene) for å få flere flyktninger i jobb – er dette endelig «lotto-slutt», eller bare en ny runde med politisk bingo?

Og ikke minst: kanskje du som leser også har rett på sosialhjelp – mens det varer?

Referanseliste:

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2025, 22. desember). Bosetting og kommuneøkonomi. https://www.imdi.no/bosetting/norsk-bosettingsordning/bosetting-og-kommuneokonomi/

Norges lover. (2009). Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2009-12-18-131

Statistisk sentralbyrå. (2026, 16. januar). Over halvparten av nyankomne flyktninger mottar sosialhjelp. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/okonomisk-sosialhjelp/artikler/over-halvparten-av-nyankomne-flyktninger-mottar-sosialhjelp (Hentet 18. januar 2026)

Utdanningsnytt. (2025, 10. desember). Søk på skole og kommune: Foreslår å legge ned over 70 skoler. https://www.utdanningsnytt.no/arendal-kommuneokonomi-oslo/sok-pa-skole-og-kommuneforeslar-a-legge-ned-over-70-skoler/464862 (Hentet 18. januar 2026)

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.