Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Når gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti, Dag Mossige, ber Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen melde seg ut av Arbeiderpartiet fordi deres dømmekraft «ikke er forenelig med partiets verdier», er det vanskelig å vite om man skal le eller gråte.
For hvilke verdier er det egentlig snakk om?
Vi snakker om Arbeiderpartiet. Et parti som i praksis har brukt staten som sosialt laboratorium, moralsk forsøkskanin og geopolitisk sexleketøy i flere tiår. Et parti som står bak noen av de groveste overgrepene begått av norske myndigheter mot egen befolkning: systematisk forfølgelse av tatere, overgrep mot samer, tvangssteriliseringer og institusjonalisert mishandling, alt legitimert av «fremskritt» og «faglige vurderinger».
Dette er partiet som har deltatt i bombing og ødeleggelse av suverene stater, ikke i selvforsvar, men for å tekkes stormakter og sikre internasjonal prestisje. Libya er bare ett eksempel på et land bombet tilbake til steinalderen, med full støtte fra Arbeiderpartiets politiske og moralske lederskap.
Og så har vi det indre livet: et parti gjennomsyret av kameraderi, maktmisbruk, økonomisk rot og politiske skandaler. Både i moderpartiet og i AUF. Et parti der lojalitet alltid har veid tyngre enn sannhet, og der «verdier» først trekkes frem når noen blir pinlige å ha i bakgrunnen på gruppebildet.
At Jagland og familien planla reise til Jeffrey Epsteins private øy, og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ifølge dokumenter var tilgodesett med millionbeløp i Epsteins testamente, fremstilles nå som et moralsk sjokk for partiet.
Som om dette er et avvik.
Som om det ikke passer perfekt.
Arbeiderpartiet har i årevis dyrket en politisk adel som lever etter helt andre regler enn folk flest. En elite som flyr business, nettverker med milliardærer, mottar «tjenester», fordeler verv og midler internt. Og som aldri står til ansvar for konsekvensene av politikken de påfører vanlige nordmenn.
Samtidig har partiet bidratt til å gjøre hverdagen stadig tyngre for folk flest: en rasert krone, eksploderende strømpriser, økende skatter og avgifter. Og en innvandringspolitikk som har skapt dype og varige samfunnsproblemer. Dette handler ikke nødvendigvis om ukrainske borgere, men om masseinnvandring fra kulturer fundamentalt fjerne fra det norske samfunnet, og ikke minst til de grader livsfarlig. Kombinert med total mangel på ærlighet om konsekvensene. Men vi har allerde sett store mengder unødvendige dødsfall som følge av disse «kjerne verdiene» til Arbeiderpartiet.
Og nå skal vi altså tro at Arbeiderpartiet plutselig har fått moralske skrupler.
At det er Jagland og Rød-Larsen som ikke passer inn.
Nei. Det motsatte er tilfelle.
De passer utmerket. De er ikke et brudd med Arbeiderpartiets verdier – de er destillatet av dem. Maktarroganse, elitisme, grenseløs selvgodhet og fullstendig frakobling fra folk flest.
Hvis Arbeiderpartiet virkelig skulle kvitte seg med alle som ikke deler partiets faktiske verdier, ville det stå igjen som et tomt partilokale med en utslitt rød rose på døra.
Jagland og Rød-Larsen er ikke problemet for Arbeiderpartiet.
De er Arbeiderpartiet.
