Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Vaeringen (Disqus-profil) mer av Væringen på Uten Filter.
I januar 2026 ble det avholdt årsmøte i Israeli-American Council, IAC. Arrangementet ble holdt i perioden 15-17 januar, i Hollywoood, Florida.IAC er en NGO grunnlagt i 2007, som i henhold til seg selv jobber med kultur, identitet, politikk og påvirkning. Det skal være en organisasjon for israelske immigranter og deres familier, samt det bredere pro-israelske miljøet i USA.
Årsmøtet var et møte med taler og panelsamtaler om blant annet amerikansk-israelske relasjoner, identitet og kampen mot antisemittisme. Det samlet flere ledende amerikansk-israelske politikere og samfunnsaktører.
Blant deltagerne var Trumps hoveddonor, Miriam Adelson, som er enken etter Sheldon Adelson, en jødisk milliardær som skapte formuen sin på eiendom og kasinodrift. Deltagende var også Haim Saban, en annen kjent jødisk milliardær, mediemagnat og politisk donor. Han er kjent som den liberale motvekten til Miriam Adelson, der de står på motsatt ståsted i det sionistiske spektrum. Saban er kjent for å uttale at «Jeg har bare én sak og den saken er Israel».
AIPACs såkalte «Superpac» (Tilknyttet politisk støttekomite) viste i 2022 til Habans økonomiske innflytelse da de skrev at «Våre aktivistiske donorer, som inkluderer en av det demokratiske partiets største donorer, er fokusert på å sikre at vi har en amerikansk kongress som, i likhet med Biden, støtter et levende og robust forhold med vår demokratiske allierte Israel».
Under panelsamtalen ledet av Shawn Evenhaim, medlem av IACs styre og formann emeritus, stilte samtaleverten direkte spørsmål til Adelson om «Du og Sheldon skapte over tid mange relasjoner med politikere på delstatsnivå og også på føderalt nivå. Jeg vil gjerne at du deler med oss alle hvorfor dette er så viktig og hvordan du gjør det, og igjen, skriver ut sjekker er en del av det, men det handler om mer enn å skrive ut sjekker, så hvordan gjør du det?»
Det sjokkerende er ikke fenomenet i seg selv – et fenomen som burde være velkjent for den som har øynene åpne – men at spørsmålene til de to deltagerne ble stilt så direkte og usminket.
Som svar på spørsmålet, sa Adelson at hun gjerne ville få lov til å la være å svare på spørsmålet, fordi hun gjerne vil si sannheten og det er så mange ting hun ikke ønsker å fortelle om.
Verten svarte så at «Ja, jeg mener, vi vil jo ikke ha detaljer, men det er i orden»
Spørsmålet verten så stilte til Haim Saban lød: «Hvordan kjøper du politikere og innflytelse over dem i USA?»
Til dette svarte Saban:
«Jeg vil være varsom med hvordan jeg sier dette. Det er et system som vi ikke skapte. Det er et system som allerede er på plass. Det er et lovlig system og vi bare holder oss innenfor systemet. Hvis du støtter en politiker, burde du under normale omstendigheter ha adgang til å dele meninger og forsøke å hjelpe dem til å se din side av saken. Det er dette som er tilgang, og bidrag og økonomisk støtte gir deg tilgang, så.. jeg mener..de som gir mer, får mer tilgang. De som gir mindre, får mindre tilgang. Det er enkel matematikk.»
Kongressrepresentant Thomas Massie (R) er kjent for å motstå AIPACs penger. Han har tidligere avslørt av hver kongressrepresentant får en «barnevakt» fra AIPAC, som passer på at representanten handler i tråd med Israels interesser.
AIPAC har sammen med Trump nå stilt opp en republikansk motkandidat mot Massie og vil presse ham ut.
Miriam Adelson er blant hoveddonorene til denne motkandidaten, sammen med Paul Singer og John Paulson. Trump har flere ganger skjelt ut Massie og nå sist gikk han berserk i en endeløs tirade mot den uredde kongressmannen, fordi denne tvang igjennom frislippet av Epstein-dokumentene som vi nå ser resultatene av med avsløringer av alt fra Jagland, til Brende og Mette-Marit.
Hvem Trump er i lomma på, burde det ikke være tvil om. Det var det heller ikke om Biden, Obama, Bush og Clinton.Dette er intet annet enn systemisk korrupsjon.
Når man nå ser hvem som har kjempet med nebb og klør mot å frigi Epstein-dokumentene, så må man stille seg spørsmålet: Qui Bono? Hvem tjener på det?
Svaret burde ikke overraske noen.
