Orbán uttalte knapt kun at den nye Iran-krigen rettferdiggjorde hans veto mot EU-finansiering til Ukraina, ettersom oljemarkedssjokket den forårsaket betydde at han trengte russisk olje via en omstridt rørledning.
Fico sa: «Det var naturlig å forvente at gjengjeldelsesaksjoner fra Iran ville følge angrepet på Iran».
Tsjekkias populistiske statsminister Andrej Babiš forble taus om det amerikanske angrepet, men sa: «Jeg fordømmer fullstendig de iranske [angrepene på Qatar, Kuwait, De forente arabiske emirater, Bahrain, Saudi-Arabia og Jordan». Her taler han altså om Irans gjengjeldelse etter USA-Israel-angrepet på landet.
Italias statsminister Georgia Meloni, som har en god relasjon til Trump, sa ingenting. Imidlertid uttalte hennes utenriksminister, Guido Crosetto, bekymring for behovet for å «unngå den eskalerende konflikten i Midtøsten».
Lederne for Nasjonal Samling (RN) i Frankrike og Alternativ for Tyskland (AfD), sa heller ingenting.
Unntaket til dette var PVV-partilederen Geert Wilders, som sto frem som Trumps eneste utvetydige støttespiller i EU: «Den nederlandske statsministeren [Rob] Jetten er en total svekkelse som krever tilbakeholdenhet. Ignorer ham, gå etter ayatollahene og frigjør Iran!» sa Wilders på X.
De etablerte politikerne i EU kom med sterkere reaksjoner: Frankrikes president Emmanuel Macron etterlyste et møte i FNs sikkerhetsråd. «Den nåværende eskaleringen er farlig for alle. Den må stoppe», sa Macron, samtidig som han minnet om Irans «massakrer» av sivile demonstranter i januar.
Merz «overvåket utviklingen nøye og er i tett koordinering med europeiske partnere», sa hans kontor. Merz har planlagt et møte med Trump i Washington neste uke.
Belgias utenriksminister Maxime Prevot sa: «Vi beklager dypt at diplomatiske anstrengelser ikke kunne føre til en forhandlet løsning tidligere.»
«Vanligvis har begrunnelse for denne typen angrep blitt søkt enten fra FN eller i det minste fra allierte. Nå har det ikke blitt spurt mye om dette», sa Finlands statsminister Petri Orpo.
Irlands utenriksminister Helen McEntee sa: «Jeg er dypt bekymret for at USA og Israel har besluttet å starte en omfattende væpnet konflikt mot Iran på dette tidspunktet.»
EUs mindre stater, slik som Kypros, Hellas, Portugal og Malta, uttrykte hovedsakelig bekymringer om konsulære sikkerhetstiltak, samtidig som de holdt seg unna geopolitikk.
«Den greske regjeringen overvåker utviklingen i Iran og den bredere regionen i Midtøsten nøye og med bekymring», sa det greske utenriksdepartementet.
Den venstreorienterte spanske statsministeren Pedro Sánchez uttalte: «Vi avviser USAs og Israels ensidige militæraksjon, som representerer en eskalering og bidrar til en mer usikker og fiendtlig internasjonal orden», sa Sánchez på X.
AfDs ledere Alice Weidel og Tino Chrupalla sier følgende:
«Med stor bekymring har vi tatt til oss angrepene fra Israel og USA mot Iran. Vi krever at alle krigsparter utviser ubetinget tilbakeholdenhet. Sivile og sivil infrastruktur må beskyttes. Folkeretten og humanitærretten må overholdes uten unntak. Den nye destabiliseringen av Midtøsten er ikke i Tysklands interesse og må avsluttes.»
