Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Så dette er partier som slettes ikke er og betrakte som miljøpartier.
Men som samfunnstyranner der de flerkulturelle miljøødeleggelsene skal tydeligvis ha første prioritet.
Så får vår frodige natur og kulturlandskap seile litt sin egen sjø.
Og brukes som et bedrag på turistkataloger og andre gjennom sminkede prosjekter.
I norsk politikk ser vi i dag en utvikling hvor enkelte partier i stadig større grad ønsker å styre hvordan vanlige mennesker skal leve livene sine. Særlig gjelder dette partier som Miljøpartiet De Grønne, Venstre og SV og store deler av Høyre og Arbeiderpartiet. Disse partiene fremstår ofte som moraliserende overfor befolkningen, og mange opplever at de ønsker stadig mer politisk innblanding i folks hverdag.
I klimadebatten får man ofte inntrykk av at vanlige nordmenn nærmest skal ha dårlig samvittighet for å leve helt normale liv. Kjøttforbruk skal reduseres, bilbruk skal begrenses og stadig flere aktiviteter i hverdagen skal måles opp mot utslipp. Det virker som om alt vi gjør skal kontrolleres og reguleres i klimaets navn.
For folk som bor i distriktene kan denne politikken oppleves spesielt fjern. Bilen er ikke et luksusgode, men en nødvendighet. Landbruk og kjøttproduksjon er ikke bare en næring, men også en viktig del av både kultur og identitet. Når politikere snakker om å endre kostholdet til folk eller gjøre bilbruk stadig dyrere, viser det ofte en manglende forståelse for hvordan livet faktisk er utenfor de største byene.
Samtidig er det også grunn til å stille spørsmål ved hvordan disse partiene kombinerer sin klimapolitikk med en svært liberal holdning til innvandring. Hvis målet virkelig er å redusere forbruk og utslipp i et rikt land som Norge, er det vanskelig for mange å forstå hvordan økt innvandring passer inn i dette regnestykket. Flere mennesker i et land med høyt forbruk vil naturligvis også bety en betydelig økt ressursbruk.
Dette betyr overhodet ikke at man skal være mot miljøvern eller naturhensyn. Tvert imot ønsker de fleste nordmenn å ta vare på naturen og bidra til en ansvarlig utvikling. Men når klimapolitikk blir til en form for livsstyring der politiske miljøer forsøker å definere hva folk skal spise, hvordan de skal reise og hvordan de skal leve, da går man for langt.
Ta også med at oljen ønskes og fases ut. Og på sikt legges ned. Hva skal da lønne de importerte forbrukerne?
Antagelig det norsk folk i form av ytterligere kutt velferd og kjøttforbruk.
Politikk bør først og fremst handle om å legge til rette for gode samfunn, ikke om å oppdra befolkningen eller styre private valg i stadig større grad. Hvis utviklingen fortsetter i samme retning, risikerer vi at avstanden mellom politiske miljøer og vanlige folk blir enda større.
Det norske folk trenger politikere som har tillit til dem, ikke politikere som forsøker å detaljstyre livene deres.
Og da må de samtlige av de nevnte partier bort fra det politiske landskapet.
Deres tilstedeværelse må i praksis regnes som sabotasje mot et rent, grønt og fremtidsrettet Norge.
