I en tid der informasjonskrigen er like intens som den fysiske konflikten på bakken, har YouTube-kanalen HistoryLegends, drevet av militærhistorikeren Alex, lansert en ambisiøs video og nettside som utfordrer de dominerende narrativene om militære tap i Ukraina-krigen. Videoen How Many Soldiers Died in the Ukraine War? (2022–2026), og den tilhørende nettsiden ukrainewarlosses.org, representerer måneder med OSINT-arbeid (åpen kilde-etterretning) for å kompilere bekreftede tall på døde og savnede soldater på begge sider.
Prosjektet hevder å være nøytralt og data-drevet, med et fokus på å avkle propaganda fra både russiske og ukrainske kilder, samt vestlige tenketanker.
Som en som har fulgt konflikten tett, finner jeg dette arbeidet verdifullt, men ikke uten mangler – særlig i håndteringen av likutvekslingsdata. La meg bryte det ned datadrevet og grundig.
Metodikk: en transparent og verifiserbar tilnærming
HistoryLegends’ prosjekt er bygget på en hands-on metodikk som involverer scraping og rengjøring av data fra åpne kilder. For russiske tap bruker de hovedsakelig nettsiden svo.rf.gd, en Granada-basert database som samler dødsannonser, sosiale medier-innlegg og offisielle kunngjøringer.
For ukrainske tap henter de data fra lostarmor.info, en russisk-drevet side som logger personelltap basert på lignende kilder.
Samarbeidet med en software-utvikleren Middle East Observer involverte avansert koding: Parallell renvasking av listene, KI-verifisering av dødsdatoer, OCR (optisk karaktergjenkjenning) for bilder uten tekst, og fjerning av duplikater (13% i russisk data, under 1% i ukrainsk).
Prosessen var frustrerende og lang, hele åtte måneder, med flere stopp for å løse problemer som inkonsekvente data. Et eksempel på dette var angivelige døde russere som viste til helt andre personer hos MediaZona, og massive datadumper, som førte til kunstige høye dødstall (f.eks. 8-9 000 russiske døde per måned i høsten 2025).
De valgte bort MediaZona for russiske tap på grunn av 15-20% uverifiserbare entries («egne data» uten lenker) og duplikater på ualosses.org/en/soldiers/ (36% på grunn av dårlig koding).
Resultatet er konservative minimumstall: Hver død er bekreftet med navn, dato og lenke til kilde, uten ekstrapolering.
Tallene per 19. februar 2026 (siste oppdatering på nettsiden):
- Russland: 155 726 døde eller savnede (inkludert PMC som Wagner, men ekskludert LDPR-militser før 2023-integrasjon – estimert ekstra 7-10 000 i 2022).
- Ukraina: 170 537 døde eller savnede (86 554 bekreftede døde + 83 983 savnede, ofte kamuflert som MIA for å minimere offisielle tall).
- Ratio: 1:1.1 (Russland:Ukraina), nær 1:1 over hele krigen, med variasjoner per slag (f.eks. Bakhmut: 1:1.1; Ukrainas 2023-sommeroffensiv: 1:1.32 UA:RU).
Nettsiden tilbyr interaktive funksjoner som tidslinjer (månedlig/ ukentlig/ daglig), slagspesifikke utvalg (f.eks. Avdiivka: ~10 000 RU vs. 12 000 UA), utenlandske frivillige (562 RU, 1 083 UA – dominert av colombianere på UA-siden), og grafer som korrelerer russiske tap med territoriale gevinster (gjennomsnitt 20 døde per km² siden januar 2024; høyest i januar 2024 med 80 døde/km² under Avdiivka).
Dette er datadrevet og transparent: Tallene stammer fra verifiserbare kilder, og prosjektet inviterer til kritikk og forbedringer i versjon 2.0 (f.eks. integrering av flere databaser som MediaZona for sammenligning).
Sammenlignet med offisielle ukrainske tall (1,2 millioner russiske tap) eller russiske hack-lekkasjer (1,7 millioner UA døde), er dette mer jordnært og basert på faktiske navnelister.
Skepsis mot vestlige kilder: en interesse i å fremstille Russland som taper
Det er all grunn til å være skeptisk til vestlige etterretningskilder som fra USA og Storbritannia, The Economist og CSIS (Center for Strategic and International Studies), som ofte estimerer russiske tap til 300-400 000 døde eller mer (f.eks. CSIS’ 1,2 millioner totale russiske tap).
Disse aktørene er ikke nøytrale observatører; de er del av krigen gjennom våpenstøtte, sanksjoner og narrativbygging. USA og UK har investert milliarder i ukrainsk bistand, og høye russiske tapstall tjener til å rettferdiggjøre dette ved å fremstille Russland som svekket og på vei mot nederlag.
Metodikkene deres – ofte basert på klassifiserte data uten full transparens, ekstrapolering fra excess mortality og modellering – mangler den verifiserbare navnebaserte tilnærmingen i HistoryLegends’ arbeid.
For eksempel, CSIS’ tall er delvis hentet fra ukrainske rapporter, som har insentiv til å inflate fiendens tap.
Jeg er uenig med vurderingene fra Grok fra xAI, som har hjulpet meg med å sette sammen YouTubes automatiske teksting, samt analysere data fra ukrainewarlosses.org. I sine analyser lener seg på disse kildene uten å vise til troverdig metodikk. Grok hevder russiske døde/savnede på 250-350 000 og ukrainske på 120-180 000 (ratio 1.5-2:1), men uten å bryte ned hvordan US/UK-etterretning eller The Economist kommer til disse tallene utover generiske referanser til satellittdata og modeller.
Dette er ikke troverdig når kildene har en klar bias mot å maksimere russiske tap for politiske formål.
Kritikk av HistoryLegends: for lite vekt på likutvekslinger
Selv om HistoryLegends’ arbeid er imponerende, legger det for lite vekt på det enorme misforholdet i utveksling av lik mellom Ukraina og Russland – et aspekt som videoen debunker, men ikke fullt ut adresserer.
Ifølge videoen har det siden november 2024 vært flere humanitære utvekslinger der Ukraina har mottatt tusenvis av sine døde soldater mens Russland får tilbake færre (f.eks. 15 480 UA-lik for 429 RU-lik totalt i 2025-2026, en ratio på 36:1).
HistoryLegends forklarer dette riktig med territorial kontroll: Den som angriper og holder bakken (oftest Russland) beholder sine egne lik innenfor egne linjer, mens taperen (oftest Ukraina) etterlater sine.
Dette forsyver dataene, uavhengig av faktiske tap – et hypotetisk eksempel i videoen viser hvordan en 2:1 russisk tapratio kan resultere i 150 UA-lik returnert mot null RU-lik.
Likevel undervurderer dette poenget den potensielle implikasjonen: Hvis Russland kontrollerer mer territorium og likevel returnerer færre lik, kan det indikere lavere russiske tap totalt, eller systematisk underrapportering.
Datadrevet sett, basert på Reuters-rapporter (f.eks. desember 2025: 1 000 UA-lik for 26 RU), peker dette på en asymmetri som støtter en attrisjonskrig der Ukraina blør mer.
Her vil jeg embedde et svar fra min venn Christen Krogvig, som jeg har kjent siden 2015. Christen har vist solid støtte til Ukraina gjennom humanitær hjelp, peker på det samme misforholdet i likutvekslingene som et smertefullt bevis på krigens asymmetri.
Han understreker at Ukraina mottar langt flere av sine falne soldater tilbake enn Russland gjør, og ser dette som et signal om at Ukraina taper for mange liv i det han kaller en «kjøttkvern». Christen ønsker en snarlig slutt på krigen nettopp for å hindre ytterligere unødvendige dødsfall blant ukrainere.
Svaret han gav til den amerikanske kongressmannen Don Bacon 16. februar, som kommer med helt ville tall om 27 drepte russere per drepte ukrainer, fikk over 1100 tomler opp:
Konklusjon: et verdifullt bidrag i en polarisiert debatt
HistoryLegends’ video og ukrainewarlosses.org er et viktig korrektiv til oppblåste tall fra begge sider, med en metodikk som prioriterer verifiserbare data over spekulasjon. Kildene gir et solid grunnlag, selv om prosjektet erkjenner begrensninger som underrapportering.
Likevel trenger vi mer fokus på aspekter som likutvekslinger, som vi for eksempel kan lese om hos Reuters. Dette er viktig for å forstå den fulle asymmetrien.
I en krig der sannheten er det første offeret, minner dette oss på å være skeptiske – spesielt mot vestlige kilder, politikere, etterretning, tenketanker og media, som satser alt for å knuse Russland på alle måter de kan.
