Krigen mot Iran går ikke slik som USA og Trump-administrasjonen ønsket; den går faktisk meget dårlig, uten at målet om regimeskifte kan nås.
I en dramatisk vending i den pågående krigen mot Iran, har USAs president Donald Trump tatt det oppsiktsvekkende steget å ringe Russlands Vladimir Putin for å be om hjelp til å avslutte konflikten.
Dette skjer bare dager etter at krigen har ført til kaos i globale energimarkeder, med oljeprisen som fortsatt svever rundt 90 dollar fatet – en økning som truer Trumps egen økonomi og politiske fremtid.
Ifølge kilder som CNN og Reuters ser Putin dette som en gyllen sjanse til å utnytte USAs svakhet, og Kreml har allerede tilbudt seg som mekler. Men bak den diplomatiske fasaden lurer en hard realitet: Russland kan nå bruke Iran-krisen som en brekkstang for å presse USA til innrømmelser på flere fronter, inkludert lettelser i oljesanksjoner og en mykere linje i Ukraina.
Samtalen fant sted sent mandag kveld 10. mars, varte i omtrent en time og ble initiert av Trump selv, ifølge Kremls offisielle briefing fra Putins rådgiver Yuri Ushakov.
Dette er første gang de to lederne snakker siden desember 2025, og timingen er ikke tilfeldig. Krigen mot Iran, som startet for rundt ti dager siden, er i ferd med å utvikle seg til et strategisk tilbakeslag for USA og Israel.
Hormuzstredet er fortsatt blokkert av iranske styrker, oljeeksport fra Gulf-statene som Qatar og Bahrain er lammet, og globale priser har skutt i været.
Som Alexander Mercouris påpeker i sin siste video: «Trump ringte Putin fordi han vil ha Putins hjelp.»
Mercouris beskriver det som et tegn på voksende tvil i Trumps administrasjon, med rapporter fra Wall Street Journal om embetsmenn som råder presidenten til å finne en «offramp» – en utvei fra marerittet.
Tonen i samtalen var alt annet enn varm. Ushakov kalte den «forretningsmessig, ærlig og konstruktiv», men Mercouris tolker dette som kode for en konfronterende og opphetet diskusjon.
«Frank and businesslike» – ærlig og forretningsmessig – er diplomatisk språk for uenighet og pushback, sier Mercouris. «Det tyder på at bromancen mellom Putin og Trump er borte for godt.»
Putin la frem «betraktninger» for en rask diplomatisk løsning i Iran, basert på sine kontakter med Gulf-ledere og Irans president Masoud Pezeshkian. Trump delte militære oppdateringer om USAs operasjon, men ingen enighet ble nådd. I stedet prioriterte Putin Iran over Ukraina og nektet blankt en våpenhvile der russiske styrker «rykker frem suksessfullt».
Dette er hvor Russlands geopolitiske brekkstang kommer inn. Som CNN påpeker i dagens rapport, «finner Putin mulighet i krise».
Trump har hintet om å lette sanksjoner mot russisk olje for å stabilisere markedet, noe Reuters bekrefter at USA vurderer.
Dette ville være en massiv innrømmelse: Det markerer slutten på den økonomiske krigen mot Russland siden 2022 og ville undergrave støtten til Ukraina. Som Mercouris sier: «Hvis oljesanksjonene løftes, er det effektivt slutten på Project Ukraine.»
Putin kan nå kreve mer – for eksempel garantier mot fremtidige angrep på Iran eller en mykere amerikansk holdning i de trilaterale forhandlingene om Ukraina i Istanbul, som Zelenskyj allerede klager over at er utsatt.
Oppdateringer fra i dag, 11. mars, viser at Kreml tilbyr mekling, som bekreftet i videoer fra CNN-News18 og WION. Trump har selv kalt samtalen «very good» og sagt at Putin «vil være hjelpsom» i Midtøsten, ifølge ABC News.
Denne desperasjonen fra Trump understreker et skifte i maktbalansen. Iran står trassig på sitt, med den nye øverste lederen, Mojtaba Khamenei, med sin far og nære familiemedlemmer drept av USA Israel og fortsatte missilangrep mot Golf-landene og strategiske amerikanske og israelske mål i regionen.
Putin, derimot, sitter med kortene: Som mekler kan han diktere vilkår som inkluderer retur til atomavtaler, men uten regimeendring i Teheran.
For USA betyr dette ydmykelse – og for verden en potensiell slutt på krigen, men til hvilken pris?
Russland har aldri hatt en bedre sjanse til å presse USA til innrømmelser på flere fronter.
Som Mercouris konkluderer: «Hvis det er noen som kan sette brikkene sammen igjen, er det Vladimir Putin. Jeg kan ikke tenke meg noen andre.»
Grok fra xAI har blitt brukt til oversetting og tilrettelegging av YouTubes automatiske teksting, men alt er manuelt kontrollert og språkvasket.
