Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
La oss være klinkende klare: Det som ble avslørt rundt Epstein forsvant ikke med én mann. Slike nettverk oppstår ikke i vakuum – de bæres frem av strukturer, relasjoner og makt.
Vi snakker om et system der penger, innflytelse og “gode formål” flettes sammen. Der kongelige, politikere og diplomater fronter saker – og der mediene omtaler det hele med ufortjent respekt.
Pressmiddelet kalles “solidaritet”. Profitørene går i dress. Og de som protesterer, gjøres små – moralsk og sosialt.
Så hva gjør vi?
– “Vi må sanksjonere systemet.”
Men et system kan ikke stilles til ansvar.
– “Men de involverte er jo også ofre?”
Kanskje. Men hvis alle er ofre, er ingen ansvarlige.
Og da fortsetter alt som før.
Dette er kjernen:
Systemer muliggjør handlinger.
Mennesker utfører dem.
Når voksne mennesker tar del i maktstrukturer, kan de ikke fraskrive seg ansvar ved å peke på “de andre”.
Dette er kollektivismens akilleshæl: Når alle tenker likt, tenker ingen.
Hannah Arendt forklarte de onde handlingene i Nazi-tyskland med noe «verre enn onde demoner», nemlig «mennekser som hadde sluttet å tenke».
Les gjerne professor Per Nordtvets artikkel om sykepleie og ondskap som identifiserer tre grunnpilarer for at slike ting skulle kunne skje: Et kollektivistisk tankegods, lydighet, resursknapphet. (1)
I dag er flink pikesyndromet, lydigheten og godhetstyranniet implementert i alle ledd i nannystaten som angivelig jobber «fuhr ihre sicherheit» toleranse og inkludering.
Det er verdt å reflektere over at de tidlige Epstein-kritikerne som koblet ham til Norges-vennene Gates, Clinton og «filantropien» generelt ble hundset av «kollektivet» og stemplet som «ulydige» «antistatlige» elementer som PST åpent advarte mot.
Også i dag er samfunnet rammet av kollektivistiske -ismer slik som stakeholder kapitalismen (2) og wokeismens klassiske skyld ved assosiasjon –> merkelapp –> kansellering, for å sikre at alle tenker likt.
Wokeismen innføres med like hard hånd som stakeholder kapitalismen der Black Rock sørger for at selskaper ikke får kontrakter eller finansiering om man mangler ESG-poenger og George Soros’ NGO Open Society sørger for woke-opplæring og «riktig» språkbruk – orwelliansk nytale – i skole- og universitets-systemet.
Ja – det kan være ubehagelig å rette søkelyset mot enkeltpersoner.
Men alternativet er verre:
Et system der ansvar pulveriseres, og der alle kan skylde på alle.
Det er oppskriften på at ingenting endres; altså at en industri av menneskehandlere får eierskapet over godheten og folkehelsen mens mediene heier på dem og beskytter dem.
Vi må ha to ting i hodet på én gang i denne spagaten:
- Å erkjenne at vi snakker om «systemfeil».
- At det likevel ikke er «systemets feil», men enkeltmenneskers valg.
Systemer skaper rom.
Mennesker fyller det.
Skal noe endres, må vi slutte å dekke oss bak kvasi-humanetisk raushet og bortforklaringer der tidsånden plasserer patos over fornuft – og i stedet gjeninnføre ansvar og konsekvenser.
Eksempler på konsekvenser er at Børge Brende ikke resirkuleres i nye stillinger med ansvar, og å sørge for at Mette Marit aldri blir Norges dronning.
Det er det minste vi kan gjøre, om vi virkelig bryr oss.
Wokeismen har feilaktig innprentet at det motsatte av kjærlighet er hat – mens det i realiteten er likegyldighet – med den følgen at de som hater urett blir mistenkeliggjort mens de som utøver den går fri.
Derfor er det viktig å bry seg nå når makt-«eliten» og «filantrop»-miljøene avsløres, ansvarliggjøre én om gangen, og sørge for konsekvenser.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vippse til: 911 75 352.
Les mer av Kjetil Tveit her
Kilder:
1 – Sykepleien.no
2 – Document.no
