Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Pluto (Disqus-profil), mer av Pluto på UF.
Forord:For oss nordmenn er det viktig å få så korrekt medial informasjon som mulig. Den bør være mest mulig nøytral og realitetsorientert, hvor man belyser alle sider ved en hendelse eller konflikt. Slik er det ofte ikke i dag, hvor vinkling og ensidig pk-ideologisk preget journalistikk er blitt normen her i Vesten.
Det finnes også alternativt orienterte nettsider som er helt USA-Israel-partiske, hvor ingen motforestillinger finnes, og hvor ei heller da den andre partens syn fremmes i helhetsopplysningens genuine journalistikk.
Derfor belyser jeg de nyhetene som sensureres, manipuleres, forties og/eller neglisjeres, slik at vi lesere kan danne oss et helhetsbilde av begivenhetenes gang.
Pluto
¤¤¤¤¤
Telegraph fjerner artikkel om båndet mellom libanesiske kristne og Hizbollah
Artikkelen handlet om synspunktene til innbyggerne i en katolsk by om den militante bevegelsen Hizbollah og Israel.
The Telegraph har fjernet en artikkel fra nettsiden sin om de nære båndene mellom Hizbollah og den kristne byen Ras Baalbek i det nordøstlige Libanon. Artikkelen, som var tilgjengelig i bare rundt ett døgn, fremstilte den militante bevegelsen i et positivt lys, samtidig som den nevnte lokal motvilje mot Israel.
Historien ble publisert mandag midt i den pågående israelske militæroffensiven mot Hizbollah som startet tidligere denne måneden og allerede har kostet mer enn 880 mennesker livet, over 2000 skadet og rundt én million mennesker fordrevet.
Vest-Jerusalem startet kampanjen etter at Hizbollah iverksatte bølger av angrep mot den jødiske staten som gjengjeldelse for drapet på Irans øverste leder, Ali Khamenei, i en felles amerikansk-israelsk kampanje mot Iran.
Ifølge den nå utilgjengelige artikkelen knyttet innbyggerne i Ras Baalbek et sterkt bånd med Hizbollah da militsgruppen forsvarte dem mot angrep fra Den islamske staten (IS, tidligere ISIS) mellom 2013 og 2017. Hizbollah skal også ha hjulpet byen med medisinsk behandling under Covid-19-pandemien, levert strømgeneratorer og til og med juletrær.
Glenn Diesen: The Telegraph fjernet artikkelen sin. Hvorfor?
«Forholdet mellom landsbyen og Hizbollah er sterkere enn med paven», sa Rifiat Nasrallah, byens leder med 6000 katolske innbyggere, til The Telegraph, og han la til at medlemmene av den sjiamuslimske bevegelsen «beskytter kirkene våre». Ifølge byens leder er «Israel vår første fiende … Hizbollah er vår venn».
En muslimsk flyktning bosatt i landsbyen fortalte også journalister at Hizbollah angivelig kjempet mot barnespisende «Epstein-folk», som «ikke er mennesker». Artikkelen inneholdt ingen kommentarer fra Israel, den libanesiske regjeringen eller Hizbollah selv.
Fra og med onsdag kveld er ikke historien tilgjengelig på The Telegraphs nettsted, men den kan fortsatt leses på forskjellige nettsteder som Yahoo News.
Tirsdag annonserte Israels forsvarsminister Israel Katz planer om okkupasjon av Sør-Libanon opp til Litani-elven, omtrent 40 km nord for den libanesiske grensen til Israel. Hizbollah har kalt Vest-Jerusalems planer en eksistensiell trussel, og de har lagt til at de ikke har noe annet valg enn å kjempe.
¤¤¤¤¤
Ansamling av amerikanske fallskjermtropper er et militær-varslet signal til Iran for å forberede seg på at krigen skal fortsette
Iranerne er svært godt klar over utplasseringen og samlingen av amerikanske tropper og krigsskip.
De har sett det to ganger før, og de ser på det akkurat nå – og de vet hva det vil føre til. Så akkurat nå er de mye sikrere på en fortsettelse av denne krigen enn en slutt på den, og de sier at de forbereder seg på det.
De er også klar over at USA har øynene rettet mot Kharg-øya .
Irans president i parlamentet, Mohammad Bagher Ghalibaf, skrev på X at «basert på etterretningsrapporter forbereder våre fiender seg på å okkupere en av de iranske øyene med støtte fra en regional stat».
Han konstaterte følgende:
«Våre styrker overvåker alle fiendens bevegelser, og hvis de tar disse skrittene, vil vi målrette all viktig infrastruktur i den regionale staten uten nåde.»
Ifølge noen som forklarer hva han sa, refererer han her til De forente arabiske emirater, at de muligens samarbeider med USA og oppmuntrer dem til å ta Kharg-øya.
Men iranere har også de siste dagene sagt at de vet at hvis dette skjer, er de sikre på at det vil være svært ødeleggende for landet, De forente arabiske emirater og de amerikanske troppene.
Kharg er en liten, utsatt øy som ligger svært nær det iranske fastlandet. De truer med at hvis amerikanske tropper lander på den, vil det være det [iranerne] venter på – og at det vil være svært skadelig for amerikanske troppers sikkerhet.
¤¤¤¤¤
Netanyahus ordre: ‘Bomb så mye dere kan – før krigen slutter’
Israel vil angripe så mange mål som mulig i Iran i løpet av de neste to dagene. Israelerne er nå bekymret for at Donald Trump plutselig vil avslutte krigen, ifølge New York Times.
Ifølge New York Times, som viser til flere høytstående israelske kilder, har statsminister Benjamin Netanyahu instruert militæret til å angripe så mye som mulig av Irans industri i løpet av de neste 48 timene.
Bakgrunnen er en bekymring i det israelske lederskapet om at Donald Trump kan avslutte krigen brått.
Samtidig mener israelske representanter at Trumps såkalte 15-punkts fredsplan ikke er tilstrekkelig for å eliminere trusselen fra Irans atomvåpen- og missilprogrammer.
¤¤¤¤¤
Etter angrepet på Iran: Rekordlav folkelig tillit til Trump
En ny meningsmåling viser at støtten til USAs president Donald Trump har falt til det laveste nivået hittil i hans andre periode. Tilbakeslaget kommer etter at presidenten startet sin kontroversielle krig med Iran
Tilliten til Donald Trump har falt til et nytt lavmål, ifølge en fersk undersøkelse fra analysefirmaet Leger, melder Newsweek.
I undersøkelsen sier 35 prosent av respondentene at de støtter presidenten, mens 55 prosent sier at de ikke gjør det. Ti prosent har ingen mening.
Undersøkelsen ble gjennomført i midten av mars blant litt over 1000 personer og viser at motvinden er sterk i flere velgergrupper.
For eksempel er støtten lavere blant uavhengige velgere, der bare litt over en fjerdedel sier at de har tillit til presidenten.
¤¤¤¤¤
Irak er i en «vanskelig posisjon» etter at pro-iranske militser erklærer mer intense angrep på amerikanske eiendommer
Regjeringen i Bagdad er for tiden i en vanskelig posisjon fordi den må håndtere disse Iran-støttede militsene i Irak. Noen av dem er en del av den regjeringssanksjonerte Popular Mobilisation Force, som ble opprettet for å bekjempe den sunni-islam-terroristiske organisasjonen IS i 2018.
PMF er en mektig milits-aktør. I teorien er den underlagt Bagdads regjering, men i virkeligheten er den autonom. Den handler på Teherans beslutninger og er nærmere IRGC, noe som setter regjeringen i Bagdad i en vanskelig posisjon.
Etter uttalelsen fra Gulf-landene har vi hørt en uttalelse fra en av PMF-fraksjonene kalt Awliyah al-Dam eller Brigaden av Blodets Voktere. Talspersonen deres sa at de utelukkende retter seg mot de amerikanske styrkene i Gulf-statene og Jordan.
PMF-militsen meddeler at de har til hensikt å intensivere operasjonene sine, ettersom de oppgir at det kommer flere amerikanske tropper til regionen. Denne gjengjeldelsen, denne opptrappingen der vi ser disse iranskstøttede militsene angripe amerikanske posisjoner her, og den amerikanske responsen, vel, den eskalerer her i Irak.
Wikipedia: PopularMobilization Forces
¤¤¤¤¤
Irans utenriksminister Abbas Araghchi sin kravliste til USA
Den iranske utenriksministeren Abbas Araghchi ble onsdag intervjuet av den iranske statskanalen angående den pågående amerikansk-israelske angrepskrigen mot Iran. Hans krav til USA for en permanent fredsløsning var bastante, og her er et sammendrag av hva han sa:
- USA har ikke klart å oppnå sine viktigste krigsmål mot Iran, inkludert en rask militær seier og regimeskifte i Teheran.
- Nabolandene bør distansere seg fra USA.
- Irans reaksjon har vist verden at ingen land kan true landets sikkerhet.
- Det er ingen forhandlinger med Washington, og amerikanske meldinger via meklere beskrives som ikke-samtaler.
- Iran søker ikke krig, ønsker en permanent slutt på konflikten og krever kompensasjon for ødeleggelsene som er forårsaket.
- Myndighetene i Teheran gjennomgår fredsforslag, men insisterer på at det ikke er noen intensjon om å føre direkte samtaler med USA. Han anklaget Washington for å ikke ha beskyttet regionale stater til tross for sin militære tilstedeværelse.
- Hormuzstredet er ikke helt stengt, bare for «fiender», og det er ingen grunn til å la skip tilhørende fiender og deres allierte passere.
- Iranske styrker sørger for sikker passasje for skip fra vennligsinnede nasjoner.
- Denne krigen er verken en iransk eller amerikansk krig, men en krig som Israel har presset USA inn i.
- USAs prioritet er Israels sikkerhet, med regionale amerikanske baser etablert for å beskytte Tel Aviv. Washington er villig til å ofre alt for det målet.
- Israel forfølger et «Stor-Israel»-prosjekt som ser for seg kontroll over territorium i flere land i regionen.
*****
Siste nytt 26.03.26 kl. 03.45: Press TV melder at Iran har avvist USAs forslag for å løse konflikten:
Iranske myndigheter har informert meklere om at våpenhvilesamtalene med USA først vil gjenopptas etter at de nødvendige vilkårene er oppfylt. Ifølge artikkelen vil Teheran dermed gå med på å opphøre militæraksjonen ved fullstendig opphør av «aggresjon og mord», gi garantier for at krigen i Iran ikke vil gjenopptas, samt garantert og klart definert betaling av erstatning for krigsskader og oppreisning.
Videre inkluderer denne listen slutten på krigen på alle fronter og for alle involverte motstandsgrupper i hele regionen, samt internasjonal anerkjennelse og garantier for Irans suverene rett til å utøve myndighet over Hormuzstredet:
Iranske Press TV
¤¤¤¤¤
«Hvis Iran ikke klarer å akseptere realiteten i den nåværende situasjonen – hvis de ikke forstår at de er beseiret militært og vil fortsette å være det – vil president Trump sørge for at de blir truffet hardere enn noen gang før.»
Pressesekretær i Det hvite hus, Karoline Leavitt under pressekonferansen i Det hvite hus 25.03.26
