Nyheten om norske deltakere på den årlige Bilderberg-konferansen har på nytt dukket opp i norsk presse.
Vi i år får vite at Nicolai Tangen og Jens Stoltenberg skal delta. I tillegg kommer opplysningen om at den betydningsløse Børge Brede er fjernet fra organisasjonens styre.
Hva er etablerte fakta om Bilderberg-gruppen?
Hvert år samles rundt 120–150 av verdens mektigste mennesker – statsledere, finansfolk, teknologisjefer og mediemoguler – bak lukkede dører på et eksklusivt hotell. Offentligheten får ikke vite hva som blir sagt, og journalister er ikke velkomne.
En som har satt seg inn i saken er forfatter og medieanalytiker Mark Dice, som har skrevet boken The Bilderberg Group: Facts & Fiction. Hans perspektiv er at gruppen er noe langt mer enn en tilfeldig sammenkomst av folk som samtaler. Dice argumenterer for at gruppen representerer en global elite som opererer uten offentlig innsyn eller ansvarlighet.
Se mange videoer om Bilderberg på Mark Dice sin YouTube-kanal.
Bilderberg-gruppen ble stiftet i 1954, da den første konferansen fant sted på Hotel de Bilderberg i Oosterbeek, Nederland. Initiativtaker var den polske eksilpolitikeren Józef Retinger, som var bekymret for økende anti-amerikanisme i Europa. Sammen med prins Bernhard av Nederland og daværende CIA-sjef Walter Bedell Smith ønsket han å skape en plattform for uformell dialog mellom Europa og Nord-Amerika.
Det som startet som et forsøk på å styrke NATO og Atlanterhavsalliansen under den kalde krigen, har ifølge Dice utviklet seg til noe langt mer ambisiøst. Han peker på at deltakerlisten gjennom årene har inkludert navn som Bill Clinton, Henry Kissinger, kong Juan Carlos av Spania, og en rekke toppledere fra selskaper som IBM, Shell, Nokia og Daimler.
Dice understreker at møtene gjennomføres under Chatham House-regelen, som tillater deltakerne å bruke informasjonen de får, men ikke å identifisere hvem som har sagt hva. Dette forsvarer gruppen selv som nødvendig for ærlig debatt. For Dice er hemmeligholdet et problem i seg selv – et verktøy som skjuler maktutøvelse fra offentligheten.
Dice argumenterer for at gruppens medlemmer, gjennom sine posisjoner i sentralbanker, multinasjonale selskaper og mediehus, har en unik evne til å forme den politiske og økonomiske dagsordenen i Vesten.
Dice bruker ofte betegnelsen «den nye verdensorden» for å beskrive dette nettverket. Han peker på at selv om det ikke tas formelle avstemninger under møtene, så fungerer møteplassen som en arena for å skape konsensus blant eliten – en «klubb for de som allerede eier bordet», for å si det på en enkel måte. I et intervju for serien America’s Book of Secrets på History Channel, uttalte Dice at gruppen tar «ekstreme forholdsregler for å sikre at det som skjer bak lukkede dører, forblir bak lukkede dører».
Bilderberg-gruppen selv insisterer på at den bare er en «privat samtaleklubb». Men tidligere deltaker Denis Healey, en av grunnleggerne, innrømmet imidlertid i et intervju at påstanden om at de jobber for en verdensregjering er «overdrevet, men ikke helt urettferdig».
BBC har rapportert at selv om teoriene om at Bilderberg styrer verden alene er overdrevne, så har gruppen en reell innflytelse ved å «forme konsensus» rundt fri markedskapitalisme. Dice tar dette ett skritt videre og hevder at dette er nettopp beviset på en fungerende global maktstruktur.
Mark Dice argumenterer i sin bok for at Bilderberg-gruppen er selve symbolet på skjult makt og et demokratisk underskudd i Vesten. Han argumenterer for at Bilderberg er en viktig brikke i det skjulte spillet for å omforme verdens økonomiske og politiske systemer helt utenfor de ordinære demokratiske systemene.
Vi vil heller i år ikke få vite noe om hva som skjer på møtet.
Og vi kan være helt sikre på NRK og resten av den norske pressens fullstendige servilitet overfor norske deltakere.
