Forskriftene gir blant annet mulighet for å opprette deportasjonssentre utenfor EU, forlenge forvaringsperioder og stramme inn reglene for retur av personer som er underlagt en ordre om å forlate EU.
De nye forskriftene regnes som en av de mest restriktive reformene av europeisk migrasjonspolitikk på flere tiår. Ifølge EU-kommisjonen er målet å øke effektiviteten av deportasjoner og redusere omfanget av irregulær migrasjon.
EU-data viser at for tiden bare rundt 29 prosent av personer som har fått ordre om å forlate EU, faktisk returnerer til opprinnelseslandet sitt.
Bestemmelsen som vekker mest sinne fra venstresiden, er bestemmelsen som tillater medlemslandene å opprette såkalte retursentre i tredjeland. Den er ment å huse personer som har blitt nektet oppholdsrett eller internasjonal beskyttelse på Unionens territorium.
Løsningen vil ikke være obligatorisk, men land som er interessert i å gjennomføre den, vil kunne inngå passende avtaler med ikke-EU-land med støtte fra EU-kommisjonen.
Lignende løsninger testes allerede av noen medlemsland. Italia iverksetter et prosjekt knyttet til håndtering av migranter i Albania, mens Tyskland, Danmark, Østerrike, Nederland og Hellas har lansert felles aktiviteter som tar sikte på å finne land som er klare til å etablere fremtidige deportasjonssentre.
De nye forskriftene gir også mulighet for utvidelse av fullmaktene til tjenestene som er ansvarlige for å håndheve utvisningsvedtak. Foreslåtte løsninger inkluderer muligheten til å gjennomføre søk for å finne migranter uten regulert oppholdsstatus, forlengelse av maksimal fengslingsperiode og stramme inn forbud mot gjeninnreise til EU.
Ifølge den avtalte teksten vil personer som er underlagt et utvisningsvedtak være forpliktet til å samarbeide med myndighetene. Ved avslag eller risiko for flukt kan de bli varetektsfengslet i opptil 30 måneder.
Det gis ytterligere tiltak for utlendinger som anses å være en trussel mot sikkerheten, inkludert muligheten til å ilegge langvarige og i noen tilfeller ubestemte forbud mot innreise til EU.
Avtalen ble møtt med skarp kritikk fra ikke-statlige organisasjoner og noen politiske grupper. Menneskerettighetsaktivister sier at de nye forskriftene kan føre til brudd på migranters rettigheter og en økning i langvarig fengsling. Muligheten for å sende barnefamilier til utvisningssentre utenfor EU har også skapt særlig kontrovers.
Tilhengere av reformen argumenterer for at det nåværende retursystemet er ineffektivt og undergraver troverdigheten til EUs migrasjonspolitikk. Representanter for konservative og høyreorienterte grupper understreker at medlemslandene trenger mer effektive verktøy for å håndheve avgjørelser om utvisning av personer uten oppholdsrett.
De nye forskriftene kan tre i kraft allerede i juli. Noen av forskriftene vil tre i kraft om 12 måneder.
