Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kristina Win
Når en kontroversiell film som Citizen Vigilante må spres gratis på X av Elon Musk for å omgå Tysklands regulatoriske blokade, er det ikke bare underholdning – det er et symptom på et reelt tillitsproblem i flere vestlige samfunn. Når folk opplever at åpenheten svikter, blir grobunnen for ekstreme narrativer større. Den beste motgiften er ikke sensur, men det motsatte: mer åpenhet, ærlig debatt om kulturelle faktorer, og en innvandrings- og integreringspolitikk som stiller tydelige krav. Får vi det, trenger vi ingen filmhelter – da leverer rettsstaten selv.
Les mer:
Sverige har de senere årene fått en mer åpen debatt – delvis presset frem av at problemene ble for store til å overse. En 21-års longitudinell studie av alle domfellelser for voldtekt i Sverige (Khoshnood et al., 2026) dokumenterer at overrepresentasjonen blant utenlandsfødte (spesielt sent ankomne fra MENA-regionen og Afrika) forblir signifikant selv etter kontroll for sosioøkonomisk status, rusbrukslidelser, psykiatriske lidelser og tidligere kriminalitet.
Forskere konkluderer forsiktig: en betydelig del av gapet lar seg ikke forklare av økonomi alene, og mekanismene bak må utforskes videre. Det er nettopp her den ærlige debatten må tørre å stille spørsmålet om kulturelle og verdimessige faktorer spiller inn – ikke som ferdig dom, men som en hypotese vi har plikt til å undersøke fremfor å vike unna. BRÅ har pekt i samme retning i flere analyser: økonomi forklarer bare deler av forskjellen (Brottsförebyggande rådet, 2021).
Og her ligger Norges problem. Forskjellen mot Danmark er påtakelig: danskene har siden 2007 publisert detaljert statistikk om innvandring og kriminalitet, brutt ned på enkeltland og innvandringskategori. Norge har ikke en tilsvarende fast publisering. Da fire stortingsrepresentanter i 2025 foreslo at Norge skulle følge dansk mønster (Dok. 8:192 S), ble forslaget nedstemt med 14 mot 89 stemmer. Hvorfor avviser et bredt flertall mer åpenhet?
Tilbakeholdenheten er tydeligst i mediene, og den er åpent erkjent. Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 ber redaksjoner være varsomme med å oppgi etnisitet og nasjonalitet – et prinsipp med RØTTER tilbake til 1956, da Norge så helt annerledes ut. Resultatet i dag er at gjerningspersoners bakgrunn rutinemessig utelates, mens publikum likevel ser mønstrene i sin egen hverdag. Hvor lenge skal vi godta denne avstanden mellom det offisielle språket og virkeligheten?
Samme mekanisme er dokumentert tydeligere i utlandet: Jay-rapporten fra Rotherham (2014) slo fast at ansatte var redde for å identifisere gjerningspersonenes etnisitet av frykt for å bli stemplet som rasister, og at noen fikk klar beskjed fra ledere om å la være. Casey-revisjonen (2025) bekreftet mønsteret nasjonalt – etnisitet ble «shied away from» og mangler for to tredjedeler av gjerningspersonene – samtidig som lokale data fra Greater Manchester, West Yorkshire og South Yorkshire viste klar overrepresentasjon av menn med pakistansk bakgrunn. I Köln nyttårsaften 2015/16 tok det dager før mediene åpnet for at mange av gjerningspersonene hadde nordafrikansk bakgrunn (BBC, 2016).
Poenget er at når myndigheter skjuler mønstre av frykt for stigma, svikter de både ofrene og den åpne samtalen.
Skyggen faller også over de eldste. I Sverige, der eldreomsorgen i stor grad bemannes av personer med utenlandsk bakgrunn, har en gransking fra nettstedet Bulletin (2025) pekt på en overrepresentasjon blant gjerningspersoner i seksuelle overgrep mot eldre i omsorgen.
Mørketallene er store. Forskning anslår at omtrent én av seks personer over 60 år utsettes for en form for mishandling i løpet av et år (Yon et al., 2017), og i den norske forekomststudien var det svært få av de utsatte som meldte fra til hjelpeapparat eller politi (Sandmoe et al., 2017).
At debatten også her uteblir, av samme frykt for å stigmatisere, er en svikt mot dem som minst kan forsvare seg.
Dette skaper en giftig kombinasjon: Folk ser mønstrene i hverdagen og i tallene, mens myndighetene virker mer opptatt av å unngå stigmatisering enn å beskytte jentene – og nå også mødre og bestemødre i omsorgen. Filmen treffer så hardt nettopp fordi den gir en dramatisk ventil for denne akkumulerte frustrasjonen.
Det er nok av dekning og tom retorikk. Nå må det handles – og det må skje raskt. Hvis en enkelt film kan vekke slik engasjement og uro blant vanlige europeere, da bør politikerne våkne før virkelighetens vigilante-heltene tar over scenen. For da er det for sent å snakke om tillit.
REFERANSER
BBC News. (2016, 5. januar). Germany shocked by Cologne New Year gang assaults on women. https://www.bbc.com/news/world-europe-35231046
Brottsförebyggande rådet. (2021). Misstänkta för brott bland personer med inrikes respektive utrikes bakgrund. https://bra.se
Bulletin. (2025, mars). 59 % med utländsk bakgrund när Bulletin granskar övergrepp i äldreomsorgen. https://bulletin.nu
Casey, L. (2025). National audit on group-based child sexual exploitation and abuse. UK Government. https://www.gov.uk/government/publications/national-audit-on-group-based-child-sexual-exploitation-and-abuse
Jay, A. (2014). Independent inquiry into child sexual exploitation in Rotherham (1997–2013). Rotherham Metropolitan Borough Council.
Khoshnood, A. M., Sundquist, J., & Sundquist, K. (2026). Immigrant background and rape conviction: A 21-year follow-up study in Sweden. Journal of Interpersonal Violence, 41(1–2), 372–390. https://doi.org/10.1177/08862605241311611
Sandmoe, A., Wentzel-Larsen, T., & Hjemdal, O. K. (2017). Vold og overgrep mot eldre personer i Norge: En nasjonal forekomststudie (Rapport 9/2017). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. https://www.nkvts.no/content/uploads/2017/12/NKVTS_Rapport_9-17_Vold-og-overgrep-mot-eldre-personer_nett.pdf
Wiborg, E., Njåstad, H. A., Amundsen, P.-W., & Aas, J. (2025). Representantforslag 192 S (2024–2025) om behovet for en mer åpen publisering av kriminalstatistikk i Norge etter mønster av Danmark (Innst. 489 S, nedstemt 14–89). Stortinget. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-192s/
Yon, Y., Mikton, C. R., Gassoumis, Z. D., & Wilber, K. H. (2017). Elder abuse prevalence in community settings: A systematic review and meta-analysis. The Lancet Global Health, 5(2), e147–e156. https://doi.org/10.1016/S2214-109X(17)30006-2
