Selve saken ble avsluttet 17. juli 2026. Hele 17 av 22 tiltalte ble funnet skyldige, og to av hovedmennene fikk henholdsvis 25 og 30 års fengsel for å ha drevet et kriminelt nettverk som tok oppdrag mot betaling.
Etter over tre og en halv måneds rettsforhandlinger i Paris’ cour d’assises spécialement composée falt dommene som har fått stor oppmerksomhet i Frankrike.
Ifølge aktoratet fungerte losjen som en dekkeadresse for en kriminell virksomhet som mellom 2016 og 2020 tilbød tjenester som drap, drapsforsøk, grov vold og trusler.
Saken omfattet hele 112 straffbare forhold, deriblant ett fullbyrdet drap, to drapsforsøk og en rekke alvorlige overfall.
Hvem hovedmennene i saken var og de gjerninger som de ble domfelt for, er rent oppsiktsvekkende.
Daniel Beaulieu (72), tidligere høytstående agent i den franske innenriksetterretningen (DGSI), ble av retten utpekt som hjernen bak operasjonene. Han utnyttet sine kontakter i etterretningsmiljøet til å rekruttere leiemordere og love medskyldige straffrihet – noe han hevdet å kunne ordne via sine gamle nettverk.
Beaulieu ble kjent skyldig i organisering av flere kriminelle handlinger og dømt til 30 års fengsel.
Frédéric Vaglio (55), tidligere journalist og Beaulieus «frimurerbror», fungerte som nettverkets forretningsutvikler. Det var han som skaffet kundene og tok imot bestillingene. Vaglio ble idømt 25 års fengsel.
Sébastien Leroy (36), tidligere sikkerhetsvakt, var organisasjonens fremste håndlanger og utøver av vold. Han fikk 27 års fengsel – en strengere straff enn aktoratets påstand om 22 år.
To tidligere militære med tilknytning til utenriksetterretningen (DGSE) ble også dømt.
Pierre Bourdin fikk 12 års fengsel for et drapsforsøk i Créteil i juli 2020, der han ble sendt for å likvidere en «forretningscoach» som feilaktig var blitt utpekt som spion for Mossad.
Carl Esnault ble dømt til 9 års fengsel for sin rolle i samme operasjon. I en annen sak ble en arbeidsgiver som forsøkte å få drept sin fagforeningsaktive ansatte, Hassan Touzani, dømt til 7 års fengsel.
Flere av forbrytelsene har sjokkert opinionen: De mest oppsiktsvekkende forholdene som dommen omhandlet er:
Drapet på racerbilføreren Laurent Pasquali: Pasqualis levninger ble funnet i en skog i 2019. Han ble skutt og drept etter å ha blitt lokket i en felle. Ekteparet Alain og Nancy Maarek ble opprinnelig siktet for å ha bestilt drapet på grunn av en gjeldstvist på 100.000 euro, men retten frikjente dem for selve drapsbestillingen.
Drapsforsøket på «forretningscoachen»: I juli 2020 ble to leiemordere sendt til et boligområde i Créteil. Planen mislyktes fordi en nabo oppdaget de mistenkelige kjøretøyene og varslet politiet, noe som til slutt avdekket hele nettverket.
Drapsbestillingen for fagforeningsmedlemmet: En sjef bestilte drapet på sin egen ansatte for å hindre en fagforeningssak. Den tidligere arbeidsgiveren soner nå 7 år.
Ifølge aktoratet tjente nettverket om lag 210.000 euro på sine kriminelle oppdrag, men etterforskere mente det reelle beløpet kan være langt høyere.
Den mest overraskende vendingen var imidlertid at fem av de 22 tiltalte gikk fri.
Dylan Bilheude (33) – som aktoratet beskrev som selve skytteren i Pasquali-drapet – ble frifunnet på grunn av bevisets stilling. Retten mente det ikke forelå tilstrekkelig teknisk eller vitnemessig bevis for at han var den som avfyrte skuddet. Også ekteparet Maarek, som hadde hyret Athanor-nettverket til å innkreve en gjeld, ble frikjent for medvirkning til drap. Retten slo fast at de «ikke hadde gitt instruks om å drepe».
De franske mediene har viet saken enorme overskrifter. Le Figaro skrev 17. juli at «det kriminelle nettverket med tentakler helt inn i etterretningstjenestene nå er knust», mens Le Parisien omtaler dommene som «historisk harde». Libération fremhever det paradoksale i at en tidligere DGSI-agent nå skal sone 30 år i fengsel for å ha misbrukt sin innsidekunnskap. Internasjonalt har The Local France rapportert om hvordan en frimurerlosje forvandlet seg til et kriminelt foretak, og tyske Stern har fulgt saken tett.
I Norge har saken ikke ledet til oppslag med unntak av Uten Filter og ett lengre oppslag til Document.
Etter dommen har både påtalemyndigheten og flere av de domfeltes forsvarsadvokater signalisert at de vil vurdere anke til Høyesterett.
Saken viser hvordan hemmelige selskaper kan utnyttes til skumle formål, og at etterretningstjenestene sine tentakler også når ned til den kriminelle underverden.
