Ifølge Adresseavisen «er det helt i det blå hvem som blir partiets ordførerkandidat».
Tidligere ordfører og leder i nominasjonskomiteen i Høyre, Anne Kathrine Slungård, sier komiteen hadde samtaler i helga «for å diskutere situasjonen».
«Vi hadde en kort prat i helga og ble enige om at vi må tenke oss om nå. Vi må «ta telling» og finne ut hvordan vi skal lage en best mulig prosess videre», sier Slungård kryptisk.
Adresseavisen spekulerer om at Gro Eide, som ble nedstemt av egne medlemmer, likevel blir partiets ordførerkandidat.
Hvis ikke medlemmene i partiet stemmer riktig første gang, så kan jo partiet bare avholde flere avstemninger. Helt til resultatet blir slik parti-eliten ønsker.
Eide serverer svada av ypperste klasse til Adresseavisen:
«Intern dialog er viktig for å omforenes om de løsninger som tjener partiet best. Det er laget som teller for meg».
I tillegg nevnes to andre som aktuelle: Ramo og Christianne Bauck-Larssen.
Ramo sier selv til Adresseavisen:
«Gro Eide er innstilt som ordførerkandidat. Så vidt jeg vet har ikke den situasjonen endret seg. Jeg hadde støttetale for Gro og det vil være unaturlig for meg å peke på noen andre. Inklusive meg selv».
Det forteller at han helst vil ha den upopulære Eide som gallionsfigur. Bauck-Larssen avviser at hun er aktuell.
Dermed blir det Ramo som kommer seirende ut av det hele, enten på den ene måten eller den andre.
I tillegg forsøker Adresseavisen å legitimere sin tidligere dekning av saken. Stian Wallum, Adresseavisens mann, behøver jo bare å finne en person som vil si til avisen det han selv mener, slik at han kan «sitere» det.
Slungård forteller til Adresseavisen at de var kjent med «Westads planer» før møtet:
«Westad tok kontakt med en i nominasjonskomiteen før sommeren og sa hun var positiv til å bli vurdert som ordførerkandidat. Det ble registrert, men hun ble ikke invitert til møte med komiteen. Det var godt kjent i partiet allerede da at Westad hadde kontroversielle meninger, og hun ble på den bakgrunnen ansett som for lite samlende og ikke en aktuell kandidat å gå videre med. Noen uker før nominasjonsmøtet fikk jeg høre fra andre at «Westad rørte på seg». Det var ikke formelt adressert til meg direkte. Det var et rykte som fløy forbi».
At Slungård og komiteen har så dårlig kjennskap til eget parti og så svak dømmekraft at de ikke gikk videre med den personen som faktisk vant avstemningen, beskriver hun slik til avisen:
«Vi leverte en enstemmig innstilling og ut fra det vet jeg ikke hva vi i komiteen kunne gjort annerledes. Møtet ble kuppet og Westad fikk flertall. Det var det som skjedde».
I Trondheim Høyre er et demokratisk flertallsvotum et kupp. Når det ikke er overensstemmende med parti-elitens mening, altså.
Imidlertid kommer det fram annen interessant informasjon i Adresseavisen som forteller at
«etter valget av Westad fikk styreleder Geir Harald Halmøy en oppfordring fra Slungård om å gjøre bakgrunnssjekk på Westad».
Med andre ord: Initiativet om å omgjøre partiets beslutning kom fra selve parti-toppene.
«Jeg ville gjøre styret oppmerksom på at vanlig prosedyre er at man gjør en vetting av kandidatene. Da snakker vi med andre folk og gjør egne undersøkelser om kandidaten. Ting må være på bordet før man tar et valg. Westad hadde ikke gjennomgått en slik bakgrunnstest. Sett i lys av meldingene som er kommet fram var det betimelig at jeg sendte mailen», sier Slungård.
«Hadde du hørt om meldingene med Westads meninger før du sendte denne mailen?» spør avisen.
«Det er vel kjent i partiet at hun er «mørkeblå» og har noen kontroversielle meninger. Men at hun hadde sendt meldinger av den art som nå er kjent, ble jeg først kjent med gjennom Adressa», påstår Slungård.
Som om hun først fant ut av det da hun åpent Adresseavisen noen dager etter.
