Litauens parlament (Seimas) godkjente tirsdag et forslag om å fjerne det grunnlovsfestede forbudet mot utplassering av masseødeleggelsesvåpen og utenlandske militærbaser. Dermed åpnes det for en mulig fremtidig utplassering av NATOs atomvåpen på litauisk territorium.
Forslaget fikk 99 stemmer for, 13 mot og fem avholdende under behandlingen i Seimas 22. september. Avstemningen er et første skritt mot å endre grunnloven, men innebærer i seg selv ikke noen autorisasjon av atomvåpenutplassering.
Grunnlovens artikkel 137 slår i dag fast at masseødeleggelsesvåpen og utenlandske militærbaser ikke kan plasseres på litauisk territorium. Forslaget innebærer at hele artikkelen fjernes. Ifølge en erklæring som følger forslaget, er «NATOs atomparaply en av de sentrale hjørnesteinene i alliansens avskrekkelsesevne», og de nåværende grunnlovsbegrensningene hindrer Litauen i å delta fullt ut i NATOs kollektive forsvar og avskrekkelsessystem.
Seimas-presidenten, Juozas Olekas, opplyste at den første avstemningen om å vedta grunnlovsendringen er berammet til 6. oktober, mens den endelige avstemningen er planlagt til 12. januar 2027. Grunnlovsendringer krever to avstemninger med minst tre måneders mellomrom, der minst 94 av 141 representanter må stemme for ved hver endelig behandling.
Remigijus Žemaitaitis, leder av partiet Nemuno Aušra, motsatte seg forslaget. Han argumenterte for at Russland og Belarus kan bruke det i propagandøyemed, og at atomvåpenstater uansett vil kunne forsvare Litauen med atomvåpen om nødvendig. Han hevdet at den aktuelle grunnlovsartikkelen bare bør endres gjennom en folkeavstemning.
Ignas Vėgėlė fra den blandede gruppen i Seimas stilte spørsmål ved hvorfor hele bestemmelsen fjernes, og ikke bare begrensningen på masseødeleggelsesvåpen. Artikkelen forbyr også utenlandske militærbaser.
«Hvorfor stryker vi også denne delen av setningen? Planlegger vi å overgi litauisk territorium til militærbaser vi ikke vil kontrollere eller styre?» spurte han.
Laurynas Kasčiūnas, parlamentarisk leder for opposisjonens Fedrelandsunionen–Litauens kristeligdemokrater, fremholdt at atomvåpen er en nøkkelkomponent i avskrekkingen, og at Litauen ikke bør opprettholde restriksjoner som ikke gjelder for flere av landets NATO-allierte.
«Vi er det eneste landet i regionen som har denne restriksjonen. Latvia har den ikke, Estland har den ikke, Polen har den ikke, og Finland har nettopp fjernet den,» sa Kasčiūnas.
Valdas Tutkus, leder for Alternativ for Litauen, har i et offentlig brev til NATOs generalsekretær stilt spørsmål ved om fjerningen av Grunnlovens artikkel 137 – som forbyr masseødeleggelsesvåpen og fremmede militærbaser på litauisk jord – er et NATO-krav eller et selvstendig litauisk politisk initiativ. Han understreker at han støtter Litauens NATO-medlemskap, men mener at befolkningen fortjener klare og entydige svar på hvorfor en av grunnlovens nasjonale sikkerhetsbestemmelser foreslås opphevet.
Videre har Tutkus argumentert for at Grunnlovens artikkel 2 (suvereniteten tilhører folket) og artikkel 9 (viktige spørsmål avgjøres ved folkeavstemning) tilsier at et spørsmål av denne typen bør legges ut til folkeavstemning.
Russland har på sin side advart mot endringen. Kremls talsmann, Dmitrij Peskov, uttalte 11. september at litauisk territorium vil bli et mål for russiske atomvåpen dersom slike våpen utplasseres i republikken. Han understreket at fremveksten av våpen i Litauen rettet mot Russland vil føre til mottiltak i den militære planleggingen.
Talskvinnen i Russlands utenriksdepartement, Maria Zakharova, kalte forslaget «fullstendig uansvarlig» og anklaget NATO-landene for å føre en provoserende politikk der Litauen brukes som en potensiell fremskutt base mot Russland.
Dette endringsforslaget til Litauens grunnlov kommer i en tid med økte sikkerhetsbekymringer i Østersjøregionen som følge av krigen i Ukraina, og stadig økende spenninger mellom NATO og Russland. Ifølge britiske medier vurderte Washington i juni å utvide atomvåpenutplasseringen til flere europeiske NATO-land.
Flere norske medier har omtalt Litauens planer om å endre Grunnlovens artikkel 137. Dekningen har imidlertid i hovedsak fokusert på selve forslaget og Russlands reaksjoner, ikke på den interne debatten i Litauen. Den har stort sett begrenset seg til å gjengi president Gitanas Nausėdas uttalelser om at grunnloven er «utdatert», og at endringen skal sikre at Litauen ikke blir et «svakt ledd» i NATO.
