Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Pluto (Disqus-profil), mer av Pluto på UF
Denne saken har det vært skrevet mye om, også fra Uten Filter sin side. Dét som er kjerne-interessant i denne forbindelse er om nåværende statsminister Jonas Gahr Støre kan betegnes som en forræder, slik Rustads påstand lød i sin offentlig siterte helhet:
«…fordi hvis det er sant, så betyr det at Støre er en forræder mot sitt eget folk. Og han er jo det. Han er en forræder, og han kommer til å gå inn i historien som en forræder. Og derfor reagerer han som all overklasse når de skal styrtes – med raseri. Men han kan skrike så mye han vil, fordi historiens dom er i ferd med å senke seg ned over ham. Retribution. Gjengjeldelse. Det er det Støre har i vente».
Naturligvis er Jonas Gahr Støre en forræder
Både overfor sitt egen norsk-etniske folkegruppe; Nordmenn, såvel som overfor sitt eget Grunnlovs-opprinnelig-selvstendige fedreland Norge!
Og dette absolutte faktum – hvor Gahr Støre sammen med alle tidligere statsministre fra og med Gro Harlem Brundtland – da multikulturalismen ble statsinnført uten folkets votum gjennom Stortingsmelding 74 i 1979-80.
I Norge, så har AP-sosialdemokratiet vært en ledende destruksjonskraft i den subversive folke- og nasjons-morderiske politikk, som alle våkne nordmenn i dag kan observere resultatene av ved beviselig selvsyn på den anti-norske EU- og FN-agenda-drevne internasjonalistiske kursdreining for en historisk-katastrofal utradering av oss selv i en nasjonalstatlig og norskfolkelig kontekst!
De røde tråder – fra langt tilbake til Komintern-tiden
I Norge, så var Arbeiderpartiet det eneste sosialdemokratiske partiet i Europa som var medlem av Komintern: ‘Den kommunistiske internasjonale’ (også kalt Den tredje internasjonale), som var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske (marxistiske) partier, og ble stiftet den 4. mars 1919. Den ble dannet på Lenins og Sovjetunionens kommunistiske parti sitt initiativ. Organisasjonen ble ledet gjennom den sovjetiske ‘Internasjonalens eksekutivkomite’ (EKKI).
***
Det svenske Folkhemmet og Sveriges statsminister Per Albin Hansson: «Sverige for Svenskene! Svenskene for Sverige!»
I motsetning til Norge, bygde ikke sosialdemokratene i Sverige sin politikk på et kommunistisk idégrunnlag, men på et folkesolidarisk idégrunnlag, hvor det svenske folkets etniske-nasjonale og sosiale felleskap var fundamentet for en samforstandspolitisk konsensus.
Arbeidere så vel som embetsmenn og intellektuelle anså man at tilhøre folket, hvor alle burde, i henhold til sine egne forutsetninger og oppgaver, strebe etter nasjonens beste uten å forakte eller utnytte andre yrkesgrupper, men samarbeidende utfylle hverandre for samfunnshelhetens beste.
Folkefellesskapstanken skapte dermed harmoni i den gjensidige avhengigheten mellom nasjonens borgere og overvant med dette marxismens klassekamp og liberalismens splittende individualisme. Kombinasjonen skjedde gjennom at samfunnets beste ble prioritert foran sær-individuelle interesser, noe som skapte både utvikling og opprettholdtfellesfolkelige interesser innen nasjonen og dennes opprinnelsesfolk.
Den svenske modellen var basert på en form for fellesskap av svensker, der det blant annet var ideen om en sterk offentlig sektor for å bygge ut et fungerende velferdssamfunn, samt også for å oppnå en jevnere inntektsfordeling gjennom lovgivning om progressiv inntektsbeskatning, for å balansere klasseforskjellene i samfunnet.
***
Tage Erlander, svensk sosialdemokratisk statsminister fra 1946-1969:
«Vi svensker lever jo i en så uendelig mye mere lykkeligere lottet situasjon. Vårt lands befolkning er homogen, ikke bare i spørsmålet om rase men også i mange andre avseende»:
***
Utviklingsminister Ulla Lindström, sosialdemokrat, 1955:
«Det ville vært fornøyelig om Sverige med sine velordnede og slumfrie byer og tettsteder og sin uvanlig helhetlige og velbalanserte befolkning også i fremtiden skulle kunne bebos av våre etterkommere uten alt for voldsom oppblanding av fremmede folkeelement»:
***
Tidligere statsminister Olof Palme på begynnelsen av 70-tallet:
«Deres kultur skiller seg så enormt mye fra vår, at det skulle få uante konsekvenser».
Den i ettertid nesten ‘helgenforklarte’ Olof Palme, ville på begynnelsen av 70-tallet ikke at Sverige skulle ta imot 1200 kvoteflyktninger fra det krigsherjede Vietnam – på grunn av kulturforskjeller:
***
«Den hvite rase» – en helt normal uttrykksform for all verden fram til 1980-tallet
Frem til kulturmarxismens inntreden på den politiske agenda på slutten av 60-tallet var den historisk betingede etnosentriske (etnisk-selvbevisste) holdningen at du som en selvsagthet tilhørte den indoeuropeisk-hvite homogene befolkningen her i Europa – og andre europeisk-ættede land verden over som eksempelvis USA, Canada, New Zealand og Australia, ditto.
Mens ordet rase er blitt orwelliansk nedtonet som et nærmest ikke-eksisterende begrep innenfor offentlig debatt her Vest hva gjelder hvite menneskers identitæriale etnisitet, så PK-system-propaganda-fokuseres det nå monomant på hudfarge og opphav hos de fremmede inntrengere, som PK-journalister og dets globalpolitiske system har tatt initiativ til.
De historisk-organiske prosessene som skapte særegne folk og nasjoner i pakt med naturens lovmessighet, er det som våre forfedre har gitt oss i arv.
Som Hans Rustad også var inne på i ‘Debatten’ på NRK her forleden:
Vi nordmenn har ikke noe annet land enn Norge, vi har ikke noe annet sted å dra!
Så konklusjonen er evigvarende klar:Vi må være her og kjempe for vår absolutte rett til eget land. Norge er IKKE de innvandrede horder fra hele verden sitt land, hverken enkeltvis eller som gruppe. Norge er nordmenns land fra våre forfedre tok det i besittelse etter istidens slutt for 14 000 år siden.
Heri legger en historisk-naturgitt arv som ingen rettmessig kan ta i fra oss. Det er dette nasjonal-ultimate frihetskrav kampen gjelder, og det er dette som bestemmer hvem som er de ‘gode’ og hvem som er av de ‘onde’ slik dagens EU-globalt-administrative diktatur prøver å skille oss nasjonalsinnede patrioter fra dem selv.
PK-systemets apartheid-tanke-definisjon: Personen for innvandring er «god» – mens personen mot innvandring er «ond»
Den røde PK-grensetråden for et «ondt» eller «godt»menneske er om du er imot innvandring eller ikke:
‘Ond’:At bevare folket og nasjonen historisk intakt uten påtvungen innvandringspolitikk.
‘God’: For innvandring fra alle jordens land ogfor det grenseløse raseinnvandrings- og blanding-systemet, hvor de hvite opprinnelses-befolkningene skal desimeres for sluttelig at forpasses ut av menneskehetens sivilisatoriske utviklingshistorie.
Dette sist nevnte er hovedårsaken til PK-kampanjen mot Documents redaktør Hans Rustad, hvor han skal ‘tas ut’ en gang for alle.
Som multikulturalist-ideologen Thomas Hylland Eriksen uttrykte det:
«Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger».
¤¤¤¤¤¤
Video: «Er Støre en Forræder mot Norge?» – Mediemakt, NRK og kampen om Document | Daniel Haugerud mener:
***
X: Redaktøren av Rabulisten, Tore Rasmussen, er strålende fornøyd med Rustads bruk av forræderi-begrepet – og, hvor han også lenke-henviser til sitt innlegg «Vi ble aldri spurt» i Resett fra 2018:
***
Forvandlingen: «Sverige-syndromet» avKarl-Olov Arnstberg
Dagens Sverige leder an i folke- og nasjons-utryddelses-politikken – sammen med Norge, og Karl-Olov Arnstberg sporer den historiske prosessen som forvandlet Sverige fra det nasjonalistiske folkehjemmet som behandlet landet som en familie, til en flerkulturell administrativ sone som perverst setter sin ære i å prioritere utlendingen fremfor den innfødte.
¤¤¤¤¤¤
Pluto
