Sviket mot Norge og mot kystbefolkningen

Av Jan Karlsen, Vestvågøy, fiskeripolitisk talsmann for Norgesdemokratene og politisk nestleder i Trøndelag, Jan Einar Gravseth

Hvis vi fisker for mye rødåte (raudåte) og krill, risikerer vi å fjerne selve fundamentet for livet i havet, noe som kan føre til en kollaps i marine økosystemer.

Både rødåte og krill er såkalte nøkkelarter. De befinner seg helt i bunnen av næringskjeden og omgjør planteplankton til proteiner og fett, som alt annet liv i havet er avhengig av.

Det er tydelig at Oslo-folket ikke er interessert.

Det som foregår på havet blir på havet. Maten kommer fra Rema 1000 og har ingen med miljøet å gjøre.

Dersom beskatningen blir for høy, vil det utløse en rekke alvorlige ringvirkninger:

1. Matmangel for større arter. Rødåte og krill er hoveddietten til en enorm mengde skapninger:

• Fisk: Viktige kommersielle fiskebestander som sild, makrell, torskelarver og lodde lever direkte av rødåte og krill. Mindre mat betyr svakere rekruttering og tynnere fiskebestander.

• Hvaler: En enkelt hval kan spise flere tonn krill hver eneste dag. Overfiske i områder som Antarktis har allerede utløst sterk internasjonal kritikk fordi vi i praksis stjeler maten fra hvaler og pingviner.

• Sjøfugl: Mange sjøfuglbestander langs norskekysten opplever allerede dramatiske fall. Siden de er avhengige av småfisk som igjen spiser rødåte, rammes fuglene hardt når matfatet tømmes.

2. Utilsiktet bifangst av fiskeegg og larver. Rødåte høstes med ekstremt finmaskede tråler. Siden fisket foregår i viktige gyteområder langs kysten, er risikoen stor for at man samtidig støvsuger havet for fiskeegg og sårbare fiskelarver fra andre arter. Dette kan skade oppbyggingen av fremtidige fiskebestander.

3. Svekket evne til å takle klimaendringer. Bestanden av rødåte og krill er allerede under hardt press fra klimaendringer, havoppvarming og miljøgifter (som kjemikalier fra lakselusbehandling). Havforskningsinstituttet påpeker at selv om disse artene har en enorm produksjonsevne, må mengden sees i sammenheng med det samlede presset på havet. Hvis vi i tillegg overfiske dem, mister økosystemet bufferen sin mot klimaendringene.

Hvorfor fisker vi på dem? Kommersielle aktører satser tungt på dette fisket fordi rødåte og krill er svært rike på proteiner og omega-3. Det meste av det som fanges går til å produsere laksefôr til oppdrettsnæringen, dyrefôr og helsekostprodukter til mennesker. Det foregår derfor en stor debatt om det er bærekraftig å høste så lavt nede i næringskjeden for å mate oppdrettsfisk, fremfor å la ressursene forbli mat for det ville livet i havet.

Les mer:

• Kan fiske mye raudåte før bestanden påvirkes
• Små skapninger, stor krise: Derfor må raudåte, krill, tobis, lodde og brisling fredes nå.

Dette har vi skreket om siden konsesjonene for krill og rødåte kom. Det er omtrent som å kutte av brøstene hos ferske mødre med babyer. Fattet de virkelig ikke alvoret i de konsesjonene i Oslo? Er de helt styrt av bidrag fra rikingene? Nå er omtrent verdens største tusenårige  sesongfiske etter torsk ødelagt. De tre siste årene har det ikke kommet gytetorsk til Vestfjorden. Fikk selv en sykkelslange av en torsk i Vestfjorden. Skulle ha meg mølje. Leveren ga ikke en eneste dråpe fett. Torsken var ikke spiselig. De fleste fjordfiskere er sluttet å dra på havet i Vestfjorden. De klarer ikke å tjene inn dieselen på fisketuren. Og her har altså krilltrålere fått tråle dag og natt uhemmet av vanstyret av fiskeriet og effektivt fjernet maten fra yngel og småfisk som torsken spiser. Kystfisket har de tatt knekken av tidligere. Derfor er det omtrent fritt for folk i Finnmark. Lysene er slukket og folket har måtte dra for ikke å sulte i hjel. Fiskeriallmenningen som skulle sikre at potetbøndene hadde noe å leve av langs fjordene. Nå få du bot om du drar deg fisk. Har skrevet om dette før, men redaktørene er AP vennlige og nekter å ta inn innleggene. Det er mot det frie ord og det de skal sikre. Hilsen fiskeripolitisk talsmann for Norgesdemokratene Jan Karlsen.

Norgesdemokratene mener

Fiskeri og kystsamfunn: ND vil styrke fiskerinæringen og kystsamfunnene, blant annet ved å gjøre kvotereguleringene mer gunstige for sjarkfiskere. Målet er mer lokal bosetting og flere lokale arbeidsplasser.

Lokal foredling: Partiet ønsker at fisken i større grad skal foredles lokalt for å holde fiskemottak og foredlingsbedrifter i gang. Det foreslås også leveringsplikt til norske fiskemottak for fisk fanget i norsk territorialfarvann.

Ressursene og kystsamfunnene: Programmet fremhever kyststrøk og nordlige strøk som strategisk og økonomisk viktige, og knytter ressursforvaltningen til behovet for stabil bosetting.

Forsøpling av havet: ND vil ha rene hav og foreslår blant annet pant på garn og fiskeutstyr, gratis innlevering i havner og mikromerking av fiskeredskaper slik at ansvar kan plasseres dersom utstyr forurenser eller gjør skade.

Les mer om Norgesdemokratenes politikk for Fiskeri og kystsamfunn.

Jan Karlsen og Jan Einar Gravseth

Norgesdemokratene Nordland og Nærøysund