Kysten må reddes

Historie og utvikling

• Fisk eies av det norske folks allmenning, Det sikrer grunnloven.
  
• Fiskekvoter kom som en regulering av uttak, for å bevare bestandene.
  
• Fiske har Norge bedrevet i årtusener og det har vært med på å bygge landet.
  
• Fisket har skaffet arbeidsplasser og bosettinger med velstand langs kysten.
  
• Fisk er Norges nest største eksportvare etter olje og gass.

Hvorfor ble mye av dette borte?

Fiskekvoter selge til utlandet med inntil x% eierskap i firma. Det utgjør noen millioner kroner når det gjelder store firma med mange trålere.

Kvotene for fiske ble gjort salgbare. Oligarker på kvoter oppstod.

Det største norske rederiet, Norebo, eies av den russiske oligarken Vitarly Orlov.

Leveringsplikten for trålerne til lokalsamfunn ble opphevet. Tråleren skulle sikre lokalt, ferskt råstoff til mottakene og arbeidsplassene. Nå har lokalsamfunnene mistet arbeidsplassene.

Trålerne fryser fisken på sjøen, og leveres til fryseri i land, uten at norske interesser får foredle råstoffet. Fisken hentes av store fryseskip som seiler rett til utlandet i stedet. Fisken må komme til land i Norge, behandlingen av den må foregå hovedsakelig i Norge før den ev. eksporteres.

De som holder bosetting og arbeidsplasser langs kysten med fersk kvalitetsfisk, er båter mest fra 50 fot og nedover. Noen større også. Mange av disse er frarøvet kvoter av kapitalkreftene.Verdifulle kvoter samles og selges ut av Norge stikk i strid med grunnloven. Dette er alvorlig, men ingen myndigheter ser ut til å bry seg. Nærings- og Handelsdepartementet godkjenner kjøpeorganisasjoner opp til 40 % utenlands eierskap. Røkke solgte til Lerøy med 22 % utenlands eierskap. Nergård solgte trålerne og fikk 39 % utenlandsk eierskap. Norge står igjen som en råvareleverandør.

Trålerne auser opp fisk. De raserer havbunnen og grunnlaget for yngelen. Og de tråler på raudåte, som er yngelen og småfiskens mat. Kommer ikke sild og lodde langs kysten, uteblir torsken og annen fisk. Dette ser vi nå. På innersidea i Lofoten var det lite sild og lodde. Levra på torsken man fikk, gav nesten ikke fett når man kokte den. Derfor var det lite innslag av torsk der.

I det “grønne” krav til klimaet, bruker trålerne flere ganger så mye drivstoff som kystflåten pr. kilo fisk.

Kvotene kjøpes og selges av kapitalkrefter, og er blitt et spill for de kapitalsterke, og ikke til nytte for reelle fiskere. Loven om min 51% eierskap i båten før det gis konsesjon ser ikke ut til å skape bry.

Lokalsamfunnene er degradert til sjarker som ikke klarer storm og uvær. Dette fordi det kreves fartøygodkjennelse for båter over 26 fot. De båtene kan ikke låse ( skalke ) lukene om stormen kommer som ut av en sekk. Da er disse båtene livsfarlig. Er det lite fisk i fjordene, presses de til å fiske lenger til havs.

Kapitalkravet blir for stort for rekruttene og for vanlige folk. De må fiske i mange ti-år før de får banklån for å kjøpe seg fiskekvoter. Derfor bør fiskekvotene være gratis, eller mot en moderat leie. Og den skal leies ut på åremål. Når en eier slutter med fiske, bør kvoten leveres inn for nye tildelinger.

Rekruttene får ikke gå skole og fiske samtidig fordi et byråkratisk Fiskeridirektoratet nekter dem.

Med mangelen på fisk til kysten vil kysten komme til å bli et museum om kort tid. Et slikt museum finnes allerede i Kjøllefjord.

Kvaliteten på fersk fisk kan ikke trålerne konkurrere med kystflåten om.

Kvaliteten, miljøet, den ferske fisken, bosettingene og arbeidsplassene langs kysten opprettholdes av en levende og aktiv kystflåte. Med et minimum av krav til bearbeidelse i Norge, vil både folk finne arbeidsplasser i lokalsamfunnene og det vil atter bli liv og røre. Regjeringens sentraliseringspolitikk må frafalles, og distriktene må styrkes. Ser ingen fordel med at forbrytergettoene styrkes. I et moderat samfunn har man bedre kontroll og selvjustis med det som skjer.

En ønsker fiskeriløsning fra kystflåten

• Kvote kan ikke kjøpes eller omsettes. Kvotene eies av staten og tildeles tidsavgrenset med mulighet for forlengelse.
  
• Kvotene skal gis for fersk fisk, og lokal landing fylkesvis.
  
• De nye ekstra kvotene trekkes fra trålerkvotene.
  
• Det blir kvoteforskyvning fra trålerflåten til ferskfisk-båtene.
  
• Det skal stilles krav om større bearbeidelsesgrad på mottakene.
  
• Frysetrålernes kvote må reduseres og frossenfisken må tilbys på det norske marked.
  
• Det må bli enklere å være rekrutt i fiskerinæringen. Rekruttene må kurses om sikkerhet, behandling og bevaring av kvaliteten på fisken. Rekruttene må meldes inn i fiskerimanntallet.
  
• Det er et pluss om rekruttene tar utdanning.
  
• Det må kreves tilfredsstillened utdannelse, erfaring og kjennskap til fiske fra en fiskeriminister. Slik det har vært, har fiskeriministrene bare den kunnskapen de får på arket fra ledelsen i regjeringen for å lese opp.

Fordelene sier seg selv.

Målet er mer lokal tilførsel av fersk, høykvalitets fisk, og bearbeiding lokalt.

Alle skal kunne fiske sin egen fisk på fritidskvote.

En ny kvoteordning må etableres over en 5-årsperiode.

Kvoter skal ikke lenger kunne overføres eller omsettes. Dette vil redusere kapitalbehov og forbedre lønnsomheten.

Tildelte kvoter skal kunne inndras, og nye kvoter skal kunne tildeles gratis. Disse kan ikke omsettes og er tidsavgrenset.

Kvotene som tildeles, trekkes fra og reduserer trålerkvotene.

Fisking på maten til yngelen må stoppes umiddelbart, og det må nøye reguleres sild og loddefisket.

På 90 tallet ble det fritt for torsk. Da satte Norge inn et rigid system for å dokumenter at fisken var lovlig fisket. Russerne fisket helt ukontrollert da. De fisket en gang kvoten for levering i Russland. De fisket en gang til kvoten for levering i Norge. Deretter fisket de for omlasting i rom sjø, slik det foregår nu i en fjord på Svalbard helt uten kontroll.

Alle lokale fiskere som leverer fersk fisk i land, vil få byttet sine kvoter med nye kvoter om de fortsetter å fiske med ny båt f.eks.

Det skal stilles krav om større bearbeidelsesgrad av fisken i Norge.

Dette fører direkte til:

• Flere lokale arbeidsplasser.
  
• Mer stabil bosetting i distriktene.
  
• Bedre kvalitet på fisken.
  
• Større sikkerhet for fiskerne.
  
• Mer velstand for folket.
  
• Mindre drivstofforbruk på båtene pr kilo fisk.
  
• Kortreist mat til folket.

SKREI er blitt et velkjent kvalitetsmerke for fersk torsk i Europa. Det er kommet flere gull-produkter som gryteferdig boknafisk, porsjonspakker med fersk fisk, ferdige produkter som Bacalao, fiskergrateng, fiskesupper. Fiskemottakene har hatt en fin utvikling når det gjelder å ta vare på og lage kvalitetsprodukter.

Dette styrker Norge som en fiskerinasjon man kan være stolt av.

Tidligere eksportsjef og markedsjef for fisk.