DEI-kvotering: Når "mangfold" koster liv og sikkerhet
Image by ArtificialArtist from Pixabay
····

DEI-kvotering: Når «mangfold» koster liv og sikkerhet

DEI, eller mer passende: DIE. I en tid der likestilling og mangfold hylles som ufravikelige verdier, har debatten om kvotering og såkalt "Diversity, Equity, and Inclusion" (DEI) fått ny aktualitet.
29/04/2025

Stadig flere peker på hvordan politisk korrekte krav om kjønns- eller rasemessig kvotering kan føre til alvorlige konsekvenser når uegnede kandidater prioriteres foran kvalifiserte.

En artikkel fra Revolver News (28. april 2025) setter søkelyset på hvordan DEI-drevet kvotering, særlig av kvinner i kritiske roller, har bidratt til feilbeslutninger og til og med tap av liv. Denne saken tar utgangspunkt i deres analyse og utvider med ytterligere eksempler og perspektiver, rettet mot et publikum som verdsetter meritokrati og ansvarlighet.

Hva er DEI, og hvorfor er det kontroversielt?

DEI er en samlebetegnelse for tiltak som skal fremme mangfold, likhet og inkludering i arbeidslivet og samfunnet.

På papiret høres dette ut som en nobel målsetting: å gi alle like muligheter uavhengig av kjønn, etnisitet eller bakgrunn. Men i praksis har DEI ofte blitt kritisert for å favorisere kvotering fremfor kvalifikasjoner, noe som kan undergrave kompetanse og effektivitet.

Kritikere hevder at DEI ikke bare diskriminerer mot kvalifiserte kandidater (ofte menn eller majoritetsgrupper), men også setter institusjoner og samfunn i fare når uegnede personer får ansvar de ikke er kvalifisert for.

Revolver News trekker frem eksempler der kvinner, ofte omtalt som «girl bosses» i en satirisk tone, har blitt plassert i ledende posisjoner på grunn av DEI-målsettinger, men uten tilstrekkelig kompetanse eller erfaring.

Artikkelen hevder at slike beslutninger har ført til katastrofale resultater, inkludert dødsfall, og peker på hvordan politisk press for å oppfylle kvoter kan overskygge sunn fornuft.

Eksempler på DEI-drevne feilskjær

Et av de mest omtalte tilfellene i Revolver News-artikkelen er knyttet til luftfartsindustrien, der DEI-initiativer har ført til ansettelser og forfremmelser basert på kjønn eller etnisitet fremfor teknisk ekspertise.

Et av de mest kjente nylige eksemplene, er det militære Blackhawk-helikopteret som var involvert i flyulykken i Washington, DC, og hvor den kvinnelige piloten ignorerte advarselen fra sin flyinstruktør, bare 15 sekunder før den dødelige krasjen som tok 67 liv, ifølge en ny rapport.

Ellers har f.eks. Boeing, en av verdens største flyprodusenter, vært under lupen for sine DEI-strategier. Selskapet har offentlig forpliktet seg til å øke antallet kvinner og minoriteter i lederroller og tekniske stillinger. Men samtidig har Boeing opplevd en rekke sikkerhetsproblemer, inkludert feil på 737 MAX-flyene, som førte til to fatale krasj i 2018 og 2019, med totalt 346 dødsfall.

Selv om det ikke er direkte bevist at DEI-kvotering alene forårsaket disse ulykkene, har kritikere som Revolver News og konservative kommentatorer, som Ben Shapiro, pekt på at en kultur der mangfold prioriteres over teknisk dyktighet kan svekke sikkerhetsstandarder.

Et annet eksempel er fra helsevesenet. I USA har flere sykehus innført DEI-programmer som krever økt representasjon av kvinner og minoriteter i kirurgiske og medisinske lederroller.

En rapport fra The Heritage Foundation (2024) viser at noen av disse programmene har senket kravene til erfaring for å oppfylle kvoter, noe som har ført til bekymringer om pasientsikkerhet.

I ett tilfelle, omtalt i The Daily Wire, ble en ung, nyutdannet lege forfremmet til en ledende rolle i et traumesenter delvis på grunn av DEI-mål. Senere ble vedkommende involvert i en rekke medisinske feil som resulterte i pasientskader. Slike eksempler understreker risikoen ved å prioritere identitet over kompetanse.

Norge: Kvotering i et konservativt lys

I Norge har kvotering lenge vært et omdiskutert tema, særlig når det gjelder kvinner i styrer og ledende stillinger. Loven om kjønnsrepresentasjon i styrene til allmennaksjeselskaper (ASA), som krever minst 40% av begge kjønn, har vært en suksess i å øke antallet kvinner i toppstillinger.

Konservative kritikere, som Frp-politikere og kommentatorer i medier som Document.no, har lenge advart mot utilsiktede konsekvenser. De hevder at kvotering kan føre til at kvinner (eller menn) som ikke er best kvalifisert, får posisjoner på bekostning av mer erfarne kandidater. Dette kan skape en kultur der tillit til ledere svekkes, særlig i sektorer som krever høy ekspertise, som teknologi, forsvar eller helse.

Et eksempel fra Norge er debatten rundt Forsvaret. I 2015 innførte Norge kjønnsnøytral verneplikt, og det har vært et politisk mål å øke andelen kvinner i militære stillinger.

Mens mange kvinner utmerker seg i Forsvaret, har konservative stemmer, som tidligere offiser og skribent Ole Asbjørn Ness, pekt på at presset for å oppfylle kjønnskvoter kan føre til at fysiske og mentale krav senkes for å inkludere flere kvinner. Dette kan i verste fall svekke Forsvarets operative evne, særlig i kritiske situasjoner. Ness har i Aftenposten (2023) argumentert for at meritokrati må være det eneste kriteriet i militære ansettelser, uavhengig av kjønn.

Hvorfor konservative er skeptiske

For et konservativt publikum er motstanden mot DEI og kvotering ofte forankret i noen kjerneverdier:

  1. Meritokrati: Konservative mener at belønning bør baseres på individuelle prestasjoner og kvalifikasjoner, ikke gruppeidentitet. Når kvotering favoriserer én gruppe, som kvinner eller minoriteter, oppleves det som urettferdig mot andre som kan være bedre kvalifisert.
  2. Ansvarlighet: Når feilbeslutninger fører til skader eller dødsfall, som i tilfellene omtalt av Revolver News, krever konservative at de ansvarlige stilles til regnskap. DEI-programmer som skjuler inkompetanse bak «mangfold» undergraver dette prinsippet.
  3. Sunn fornuft: Konservative verdsetter pragmatisme og er skeptiske til ideologiske prosjekter som DEI, som de mener ofte ignorerer virkeligheten. For eksempel er det biologiske forskjeller mellom menn og kvinner som kan påvirke egnethet i visse roller, som fysisk krevende jobber i Forsvaret eller brannvesenet.
  4. Frihet: Tvungne kvoter oppleves som en inngripen i bedrifters og institusjoners frihet til å ansette de beste kandidatene. Konservative mener markedet selv bør regulere ansettelser, ikke statlige eller politiske direktiver.

Konsekvensene av «girl boss»-kulturen

Revolver News bruker begrepet «girl boss» for å beskrive en trend der kvinner forfremmes til lederroller, ofte med sterk vekt på deres kjønn som en del av markedsføringen.

Denne trenden, som har vært særlig synlig i USA, har skapt en kultur der kvinner i maktposisjoner noen ganger fremstilles som ufeilbarlige, mens kritikere hevder at dette kan maskere manglende kvalifikasjoner.

For eksempel ble Susan Wojcicki, tidligere administrerende direktør i YouTube, ofte fremhevet som et ikon for kvinnelig lederskap. Men hennes tid som leder ble også kritisert for å ha introdusert sensurpolitikk som mange konservative mente undergravde ytringsfriheten. Selv om Wojcicki utvilsomt var kvalifisert, illustrerer saken hvordan «girl boss»-retorikken kan skape polarisering og mistillit.

I mer ekstreme tilfeller, som de Revolver News omtaler, har «girl boss»-kulturen bidratt til tragedier. Artikkelen nevner hendelser der kvinner i lederroller i teknologiselskaper eller offentlige etater har tatt beslutninger som har fått fatale konsekvenser, som manglende vedlikehold av infrastruktur eller feil i sikkerhetsprotokoller.

Disse sakene er ofte komplekse, og det er urettferdig å legge all skyld på én person eller kjønn. Men konservative kritikere mener DEI-politikken forsterker risikoen ved å prioritere symbolikk over substans.

Hva kan gjøres?

For å adressere problemene med DEI og kvotering, foreslår konservative flere tiltak:

  1. Gjeninnføre meritokrati: Ansettelser og forfremmelser bør baseres utelukkende på kvalifikasjoner, erfaring og resultater. Dette krever at bedrifter og offentlige etater tør å stå imot press fra aktivister og politikere.
  2. Gjennomsiktighet: DEI-programmer bør evalueres nøye, og deres effekt på sikkerhet, effektivitet og resultater bør offentliggjøres. Dette vil gi bedre grunnlag for å vurdere om kvotering faktisk fungerer.
  3. Fokus på opplæring: I stedet for å kvotere inn kvinner eller minoriteter i roller de ikke er klare for, bør det investeres i målrettet opplæring og mentorprogrammer som bygger reell kompetanse over tid.
  4. Styrke ansvarlighet: Når feilbeslutninger fører til skader eller dødsfall, må de ansvarlige holdes til regnskap, uavhengig av kjønn eller bakgrunn. Dette vil sende et signal om at ingen er «untouchable» på grunn av sin identitet.

Avslutning: En vei tilbake til fornuften

DEI og kvotering har gode intensjoner, men når intensjonene kolliderer med virkeligheten, kan konsekvensene være katastrofale. Som Revolver News påpeker, har jakten på mangfold i noen tilfeller ført til at uegnede kandidater får ansvar de ikke er rustet for, med tragiske resultater.

For et konservativt publikum handler dette om å gjenopprette prinsippene om meritokrati, ansvarlighet og sunn fornuft. Kvinner og minoriteter fortjener muligheter – men ikke på bekostning av sikkerhet, kompetanse eller rettferdighet.

Norge, med sin lange tradisjon for likestilling, kan lære av både suksessene og feilene i internasjonal DEI-politikk. Ved å fokusere på reell kvalifikasjon fremfor symbolsk representasjon, kan vi bygge et samfunn der alle får sjansen til å lykkes – uten at det går på bekostning av andres liv og sikkerhet.

Kilder:

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.