Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Vaeringen (Disqus-profil) mer av Væringen på Uten Filter
På Uten Filter den 27. oktoeber skrev Norgesdemokratenes partileder, Geir Ugland Jakobsen, innlegget Vil norske familier gi 1,3 millioner til Ukraina?der han forbilledlig tar opp Aftenpostens artikkel Tidligere Nato-sjef: – Norge bør garantere for Ukraina-lån datert 23. oktober, der det tas til orde for en plan for krigsforlengelse der det norske Oljefondet skal brukes til å garantere for et lån til Ukraina på svimlende 140 milliarder dollar (1600 milliarder kroner) som skal tas fra de frosne, russiske midlene.
Det framgår av Aftenpostens artikkel at Venstres Guri Melby helhjertet støtter forslaget. Videre gjøres det klart at Danmarks tidligere statsminister, Anders Fogh-Rasmussen, støtter ideen og det gjør også de norske økonomene Håvard Helland og Knut Anton Mork. Den nåværende danske regjeringen støtter planene, og det gjør også den svenske regjeringen.
Undertegnede skrev selv en kommentar om dette temaet i kommentarfeltet, der jeg skisserte min egen frykt for lignende hendelser:
«Varianten som antydes i Aftenpostens oppslag, at Norge skal garantere for lån til Ukraina tilsvarende de beslaglagte russiske midlene, forteller meg at vi nå faktisk har kommet dithen at dette faktisk kan bli en realitet, men bare på en litt annen måte enn jeg forestilte meg, for nå kan det pakkes direkte inn i godhetsretorikk om Ukraina i tillegg.
Hos meg finnes det ikke lenger noen illusjoner om hva norske politikere faktisk er i stand til av galskap, etter at vi har sett dem trekke vårt land lenger og lenger inn i en potensiell konflikt med Russland. At de nå også legger til rette for å garantere for disse pengene, vil sannsynligvis gi Norge en plass tilsvarende Tyskland etter Versailles, i tilfelle Ukraina (og EU/NATO) taper krigen i Ukraina, noe de nærmest garantert vil gjøre.
Vi sitter da igjen som en utarmet nasjon, radbrukket og knust, med hundrevis av milliarder å betale til Russland som straff for det økonomiske landeveisrøveriet. Det verste av alt er at i motsetning til det som skjedde med Tyskland den gang, så er argumentene for at vi vil fortjene dette, sterkere enn argumentene for at Tyskland fortjente det, da det ikke engang var dem som startet krigen. I vårt tilfelle er røveriet helt oppe i dagen, og godt dokumentert i vår medietidsalder.
At andre land – som da ikke løper noen som helst risiko fordi Norge tar på seg hele risikoen – bejubler og oppfordrer til dette, er slett ikke rart. Et nytt tilfelle av skrivebordsgeneraler som selv da ikke risikerer noe som helst, fordi Norge frikjøper dem fra synden.
Hvis dette faktisk, skjer, så ødelegger de landet for all fremtid.»
Nå har det kommet fram mer informasjon om denne saken, som dessverre gjør det hele mer og mer aktuelt.
Nå har partiene Rødt, SV, MDG og Høyre også varslet at de støtter denne planen.
Høyres Ine Eriksen Søreide og Petter Frølich ønsker nå også at Oljefondet skal stille som garantist for bruk av de stjålne russiske midlene, men ikke nok med det: Høyres offisielle standpunkt er altså at partiet ønsker at Oljefondet også skal brukes til å bygge opp igjen Ukrainas energiinfrastruktur – oppvarmingssystemer, bygninger og strømnett – mens krigen faktisk pågår, og ikke «bare» etter krigen!!! Man vet altså ikke engang om man faktisk får stjålet de russiske pengene, men Norge skal altså garantere for galskapen likevel, hvilket betyr at det er Norge som sannsynligvis må betale disse pengene fra egen lomme.
Man kan nesten lure på om disse menneskene opererer som «Putins hemmelige agenter», for det de legger til rette for, er ikke «bare» et norsk havari, men en total europeisk økonomisk katastrofe.
Kommentatoren Helene Tveiten sier på Facebook at «Putin bare kan lene seg tilbake i godstolen mens Norge, EU og resten av røkla sender titalls om ikke hundretalls og tusentalls milliarder ned i et sort hull bare for at Putin og Russland skal bombe det sønder og sammen etterpå».
Videre skriver Tveiten at «prosjektet har grobunn i idéen om at nordmenn og norske politikere bør ha krigsskam og bør betale seg ut av en imaginær skyldfølelse» og hun refererer til en artikkel utgitt av Project Syndicate (økonomene Mork og Halland), som er den artikkelen Aftenposten omtalte den 23.10.25. Ifølge Tveiten er plattformen Project Syndicate kjent for å publisere ting for Bill Gates og hun skriver også at George Soros og Open Society Foundation ikke overraskende er hovedaktøren bak Project Syndicate. Etter Soros kommer Bill and Melinda Gates Foundation.
Til sist kommer Tveiten inn på det som jeg selv var inne på i min kommentar den 23.10; nemlig at dersom Oljefondet brukes til å dekke EU-lånene til Ukraina, så undermineres fondets troverdighet og som en følge av dette, så forsvinner insentivene til å stå utenfor EU. Trygghetsnarkomanien som er latent i store deler av det bedratte, norske velgerkorps vil da lett lede oss direkte inn i den synkende skuta EU.
Når jeg betrakter norske politikere, så klarer jeg ikke å lande på en annen konklusjon enn at de rett og slett er fanatikere. Jeg tror ikke lenger at det nødvendigvis er egen vinning som er årsaken til dette, men heller en politisk fanatisme som minner (altfor mye) om bolsjevikenes fanatiske framferd i Russland under og etter revolusjonen, slik at intensiteten og den totale forpliktelsen de har tilglobalistideologien, oppleves av dem som en trosbekjennelse og gir en mening og et formål til tilværelsen.
For at noen skal kunne handle så til de grader i strid med sine egne interesser, så er det bare religiøs eller politisk overbevisning som kan få dem til å gjøre nettopp det. Aller mest en metamorfose av dem begge. Det er akkurat det jeg tror vi er vitne til i dag.
