Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Pluto (Disqus-profil), mer av Pluto på UF.
Da president Donald Trump forlot Washington forrige uke til Florida, virket det som om det å avslutte krigen med Iran var det siste han tenkte på.
«Du inngår ikke våpenhvile når du bokstavelig talt utsletter den andre siden», sa han fredag fra Det hvite hus’ South Lawn før han satte seg om bord i helikopteret og fløy avgårde.
Tre dager, ett ultimatum og – etter hans fortelling – noen samtaler med en mystisk tjenestemann i Teheran senere, hadde Trump inntatt et annet syn.
«De vil inngå et forlik, og vi skal få det til», erklærte han foran en folkemengde i Memphis, Tennessee, mandag, før han turnerte i Elvis’ Graceland.
Den plutselige vendingen og, ifølge Trump, de raskt fremskredne fredssamtalene førte til et brått skifte i administrasjonens tilnærming til krigen etter at presidenten lørdag kveld truet med å angripe Irans kraftverk hvis Hormuzstredet ikke ble åpnet innen 48 timer.
Og nå er det til og med et forslag om at Pakistan skal være vertskap for et møte mellom USA og Iran senere denne uken, som visepresident JD Vance kan delta på, opplyser to kilder. CNN har kontaktet Vances kontor.
Hvem snakker med hvem – eller noen i det heletatt
Endringen i USAs holdning kom etter advarsler fra Gulf-allierte om at angrepene på sivile kraftverk i Iran kunne føre til katastrofal eskalering, ifølge personer med kjennskap til samtalene. Og kunngjøringen om samtaler, som ble gjort to timer før åpningen av den amerikanske handelen mandag, resulterte i en oppgang på Wall Street og et kraftig fall i prisen på Brent-råolje – begge områder som hadde forårsaket halsbrann for Trump og hans rådgivere.
Hvem som egentlig snakker – eller om de i det hele tatt snakket sammen – ble umiddelbart et stridstema. Trump, som nektet å navngi den iranske samtalepartneren hans som utsendinger snakket med, ga få detaljer utover å beskrive tjenestemannen som «respektert». Og selv mens presidenten snakket, var flere marineenheter på vei mot Midtøsten, noe som ga næring til skepsisen om hvor reelle samtalene er.
Iran benekter USA-kontakt; ‘han er redd for iransk gjengjeldelse’
Teheran benektet på sin side alle samtaler og hevdet at Trump hadde trukket seg fra trusselen sin fordi han var redd for iransk gjengjeldelse.
«Ingen forhandlinger har blitt ført med USA», skrev Irans parlamentspresident, Mohammad Bagher Ghalibaf, som ryktes å være den offisielle tjenestemannen Trump refererte til, på X. Han sa at USAs utsettelse av kraftverksangrepene var ment for å «unnslippe hengemyren som USA og Israel er fanget i».
Likevel var benektelsene nøye formulert og tilbakeviste ikke at meldinger hadde blitt sendt frem og tilbake for å teste vannet med tanke på en potensiell gjenopptakelse av samtalene.
Flere mellomledd mellom USA og Iran
Flere land jobber nå aktivt med å megle en avtale mellom USA og Iran, ettersom krigens konsekvenser gir gjenklang over hele verden, fortalte fem kilder med kjennskap til saken til CNN. Kildene var ikke klar over noen direkte forhandlinger mellom USA og Iran siden krigens utbrudd, til tross for Trumps påstander.
Det hvite hus nektet å utdype diskusjonene, som Trump sa ble ledet av hans utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner.
«Dette er sensitive diplomatiske diskusjoner, og USA vil ikke forhandle gjennom pressen. Dette er en flytende situasjon, og spekulasjoner om møter bør ikke anses som endelige før de formelt er kunngjort av Det hvite hus», sa pressesekretær Karoline Leavitt i en uttalelse.
Pakistan, Tyrkia, Egypt og Oman er involvert i forhandlinger, sa kildene de har kjennskap til. De diplomatiske forsøkene har som mål å både oppnå en våpenhvile og sikre trygg passasje for skip gjennom Hormuzstredet, sa de.
Gjentagelse av vilkårspunkter som Iran aldri kan akseptere
To regionale kilder sa at USA hadde delt en 15-punktsliste med forventninger til iranerne via Pakistan, men det var uklart om Iran hadde gått med på noen av vilkårene. Én kilde sa at flere av punktene ville være «nesten umulige» for Iran å akseptere, og den andre kilden sa at det speilet punktene USA la frem med Iran i diskusjoner i fjor. Trump refererte mandag også til et 15-punktsforslag da han hevdet at USA og Iran hadde nådd «viktige punkter for enighet».
Pakistanerne jobber med et forslag og mekling, og omanerne har også sendt meldinger frem og tilbake mellom USA og Iran angående Hormuzstredet, opplyser kilder. Egypterne er også engasjert i det kilder beskriver som aktive diplomatiske tiltak, opplyser kilder.
Pakistan har utviklet et sterkt forhold til Trump-administrasjonen det siste året, og har lenge hatt diskusjoner med det iranske regimet. Landet deler en lang grense med Iran og får omtrent 90 % av oljen sin gjennom Hormuzstredet, så konflikten har direkte påvirket landet, påpekte en kilde.
På pakistansk side er etterretningssjefen, generalløytnant Asim Malik, en av tjenestemennene som nå samarbeider med Witkoff og Kushner, opplyser en kilde.
«Hvis begge sider er enige, er Pakistan alltid klar til å være vertskap for samtaler», sa talsperson for utenriksdepartementet, Tahir Hussain Andrabi, til CNN mandag.
Og det har vært en strøm av samtaler mellom Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan og kolleger, inkludert Irans utenriksminister Abbas Araghchi og Egypts utenriksminister Badr Abdelatty, sa en kilde. Fidan snakket også med Witkoff på søndag.
Les mer:
¤¤¤¤¤
En varig slutt på krigen er fremdeles kun teorier
En av de regionale kildene teoretiserte at administrasjonen kontakter Iran gjennom flere land for å sikre at budskapene deres blir mottatt av alle relevante personer i Teheran. Det er en forståelse, sa denne kilden, at en varig slutt på krigen sannsynligvis vil være en lengre prosess.
«Det foregår diplomati akkurat nå, og det er flere forslag på gang. Diplomatiets natur er at det er en frittflytende diskusjon», sa en kilde med kjennskap til diskusjonene. «Ingen av forslagene som er diskutert har nådd et stadium av modning eller generell aksept.»
Andre regjeringer sa at de var klar over pågående samtaler. «Vi, Storbritannia, var klar over at det skjedde», sa den britiske statsministeren Keir Starmer, som snakket på telefon med Trump søndag kveld, dagen senere.
Høytstående medlemmer av Trump-administrasjonen, inkludert presidenten og Vance, jobbet også mandag for å sikre at Israel var klar over utviklingen, sa kilder. Både Trump og Vance snakket med statsminister Benjamin Netanyahu, hvis krigsmål har sett ut til å avvike fra USAs de siste dagene.
President Trump fikk en plutselig trang for å snakke
På mandag, mens han skrøt av de angivelige samtalene, detaljerte Trump flere av detaljene i det 15-punktsforslaget – hvorav mange hørtes ut som amerikanske krav før krigen.
«De kommer ikke til å ha atomvåpen. Det er nummer én. Det er nummer én, to og tre», sa han om listen. «De vil aldri ha atomvåpen.»
Han sa også at USA ville insistere på å ta besittelse av Irans høyanrikede uran, som antas å være begravd dypt under atomkraftverket i Isfahan, som USA ødela under et bombeangrep i juni. «Vi vil ha atomstøvet. Vi kommer til å ville ha det, og jeg tror vi kommer til å få det», sa Trump.
Blant de andre punktene på bordet er begrensninger på Teherans forsvarskapasiteter, en opphør av støtte til stedfortredere og en anerkjennelse av Israels rett til å eksistere, sa de to regionale kildene.
Frem og tilbake er like langt
Trumps kommentarer mandag var et avvik fra presidenten, som i flere uker hadde avvist selv ideen om å gjenoppta diskusjonene med Teheran. Han antydet at regimet verken mente alvor med å gjøre de nødvendige innrømmelsene eller at lederskapet var intakt nok til å fungere som en pålitelig forhandlingspartner.
«Så vidt vi vet, er alle lederne deres døde. Men de er alle døde. Vi vet ikke hvem vi har med å gjøre», sa han forrige uke.
Fredag kveld, da han sa at han ikke var interessert i å megle frem en våpenhvile, sa Trump fortsatt at han ville være åpen for samtaler. «Vi kunne ha dialog, men jeg ønsker ikke våpenhvile», sa han på South Lawn.
En time senere, mens han var på vei mot Palm Beach om bord på Air Force One, skrev Trump på sosiale medier at han vurderte å «avvikle» krigen da den gikk inn i sin fjerde uke.
Presidentens forsøk på å gjenåpne Hormuzstredetble en fiasko
Men neste kveld, mellom dansing for gjester i ballsalen og konferanser med nasjonale sikkerhetsrådgivere, hadde det blitt tydeligere enn noensinne at hans forsøk på å gjenåpne Hormuzstredet – en viktig vannvei for 20 % av verdens oljeproduksjon – hadde vært mislykkede. Han stilte et 48-timers ultimatum før han lovet å «utslette» Irans kraftverk.
Ifølge Trumps egen fortelling startet samtalene med Iran omtrent samtidig som lørdag kveld, da han kom med trusselen.
Administrasjonsrepresentanter som opptrådte på talkshow søndag morgen ga lite indikasjon på at hemmelige samtaler var i gang som kunne overbevise presidenten om å trekke seg.
«Noen ganger må man eskalere for å deeskalere», sa finansminister Scott Bessent på NBC.
Trumps Gulf-venner skremt av hans trussel-ultimatum til Iran
Likevel skremte trusselen mot Irans sivile infrastruktur-tjenestemenn i Gulfen, som hastet med å advare den amerikanske administrasjonen om at dette ville innebære mange steg opp på eskaleringsstigen, ifølge personer med kjennskap til samtalene.
Iran så ut til å bekrefte disse fryktene, og advarte om at de ville gjengjelde ved å målrette energianlegg og annen infrastruktur blant USAs allierte i Midtøsten, inkludert avsaltingsanlegg, som mange land i regionen er avhengige av for nesten alt sitt ferskvann.
Og noen amerikanske partnere formidlet et synspunkt om at ødeleggelse av kraftinfrastruktur i Iran kunne ødelegge landet og hindre forsøk på gjenoppbygging når krigen er over.
Men midt i ny snakk om samtaler, er det uklart hvem som endelig vil godkjenne en avtale for Iran.
Helsetilstanden til den nye øverste lederen Mojtaba Khamenei er ukjent. Hans manglende erfaring med diplomati på høyt nivå reiser også spørsmål om hans involvering. Og utenriksministeren Araghchi er engasjert med omanerne, men det er ikke klart om han også er kontaktpersonen på iransk side for meldinger som andre land sender mellom de to sidene, sa kilder.
«Vi har ikke hørt fra sønnen», sa Trump mandag.
Lystløgner og fantast – en farlig kombinasjon
Han virket imidlertid optimistisk med tanke på at hans innsats kunne føre til en rask løsning på krigen.
«Dere må forstå at hele livet mitt har vært en forhandling», sa presidenten til publikum i Memphis. «Men med Iran har vi forhandlet lenge. Og denne gangen mener de alvor.»
¤¤¤¤¤
