The Duran gjorde onsdag et intervju med Christine Anderson, representant i Europaparlamentet for Alternativ for Tyskland (AfD), partiet som ligner mest på Norgesdemokratene i Norge, i videoen EU isolation and escalation w/ Christine Anderson (Live). Anderson har også en profil på X med 402k følgere.
Introduksjon og velkomst
Alex Christoforou: Vi er direkte med Alexander Mercouris og Zarael, og vi har æren av å ha Christine Anderson med oss fra Brussel, EU-parlamentariker fra Tyskland. Christine, takk for at du er med oss på The Duran.
Christine Anderson: Gleden er min, takk for at dere inviterte meg.
0:55 – AfDs gjennombrudd i Tyskland
Alexander Mercouris: Christine, du er ikke bare EU-parlamentariker, men også medlem av AfD. Gratulerer med det betydelige gjennombruddet i de nylige tyske valgene, til tross for store utfordringer. AfD fortsetter å vokse, mens den nye regjeringen til Friedrich Merz allerede synker i popularitet. Det snakkes om at AfD kan danne regjering ved neste valg, noe som ville være historisk. Kan du fortelle oss om situasjonen i Tyskland – økonomiske utfordringer, politisk spenning, og om AfD vinner terreng i tidligere CDU-områder? Hvilke press opplever partiet?
Christine Anderson: Situasjonen i Tyskland ligner det vi ser i mange vestlige demokratier. De siste 15–20 årene har regjeringer sluttet å representere folkets interesser. Jeg vet ikke hvem de tjener, men det er ikke folket. CDU, som pleide å være konservative, ble under Angela Merkel nærmest et grønt parti. For eksempel stengte Tyskland alle kjernekraftverk etter tsunamien i Japan – en absurd beslutning for en industrinasjon. Vi har bygget vindmøller og solpaneler, men når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner, kjøper vi energi fra land som Frankrike eller Polen, som har mindre sikre kjernekraftverk. Når vi har overskudd, betaler vi naboene for å ta energien. Det er galskap.
3:51 – Daglige gjengvoldtekter og knivangrep
Videre har grensene blitt åpnet, og indre sikkerhet er nesten fraværende. Vi har to brutale gjengvoldtekter daglig i Tyskland, og tilfeldige knivangrep skjer nå hver time – 13–15 om dagen. Økonomien og industrien er ødelagt, og hvis du klager, risikerer du å bli anklaget for hatytringer. En journalist ble nylig dømt til syv måneders fengsel for å ha lagt ut en satirisk meme om innenriksministeren, selv om dommen ble opphevet mot at han måtte be om unnskyldning.
7:58 – AfDs stigende popularitet
AfD ble grunnlagt i 2013, og fra starten har vi blitt stigmatisert – kalt eurohatere, islamofober, fremmedfiendtlige. Men folk ser nå at alt vi har sagt i 12 år har vist seg å være sant. Vi løy ikke, vi overdrev ikke. Folk ser konsekvensene av politikken, som de enorme summene brukt globalt mens vår infrastruktur forfaller, og de traumatiske effektene av illegal innvandring. Friedrich Merz, som ønsker å bli kansler, har sagt at han ikke engang vil snakke med oss, noe som nå slår tilbake på ham.
10:30 – Motstand mot normal demokratisk politikk
Alexander Mercouris: Du treffer spikeren på hodet. I Tyskland og Europa motsetter den politiske klassen seg en tilbakevending til normal demokratisk politikk. AfD uttrykker legitime bekymringer som mange tyskere har, men det faktum at dere eksisterer og vinner valg, er det som bekymrer eliten. Partier som tidligere var høyre- eller venstreorienterte smelter sammen til én gruppe som har styrt Tyskland i 20 år. Hvorfor aksepterer de ikke demokratisk konkurranse?
Christine Anderson: De anklager AfD for å radikalisere folk, men det er feil. Det som radikaliserer folk, er når deres legitime bekymringer ignoreres og de blir fortalt at de er dårlige mennesker for å tenke slik. AfD forhindrer radikalisering ved å gi folk en stemme og ta deres bekymringer på alvor. Eliten skylder på oss for sine egne feil.
14:33 – Frykt for rettslige tiltak mot AfD
Alexander Mercouris: Hva er faren for administrative eller rettslige tiltak mot AfD? Stoler du på det tyske rettssystemet? Vi ser i mange land at rettssystemet ikke alltid er pålitelig.
Christine Anderson: Rettssystemet er til en viss grad pervertert. Formelt er alt på plass, men begreper som ytringsfrihet blir omdefinert. Under pandemien ble grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet gjort til privilegier som regjeringen kan gi eller ta. For eksempel er ytringsfrihet bare fri hvis du kan si noe uten konsekvenser. Nå risikerer du straff. EU-domstoler prioriterer sin egen makt over medlemslandenes grunnlover, og vi ser økende lovkrigføring, som mot Donald Trump i USA. I Polen ble PiS-regjeringen kalt antidemokratisk for å utnevne dommere, mens Tyskland gjør det samme uten kritikk. Alt avhenger av hvem som styrer.
21:41 – Totalitær kontroll og mangel på debatt
Den politiske klassen representerer ikke lenger folket, men en globalistisk agenda fra aktører som WEF, WHO og FN. Demokratiske prosesser fjernes fra folket og legges til utilgjengelige organer. Under pandemien ble debatt stengt ned, sosiale medier sensurert, og kun utvalgte eksperter slapp til. Å stenge debatt er et kjennetegn på totalitarisme, som søker å kontrollere ikke bare handlinger, men også tanker. Forskjellen mellom diktatur og totalitarisme er at en diktator kun bryr seg om makt, mens totalitarisme vil kontrollere alt, inkludert hva folk tenker.
25:55 – Utenrikspolitiske feilgrep
Alexander Mercouris: Tyskland har for første gang siden andre verdenskrig dårlige relasjoner til både Russland og USA. Hvorfor gjør ikke regjeringen noe for å forhandle med Trump-administrasjonen om tollspørsmål, som er avgjørende for Tysklands økonomi?
Christine Anderson: Tyskland har hatt idiotiske regjeringer i 20 år. I 2018 eller 2019 lo tyske representanter av Trump da han advarte om avhengighet av russisk gass. Han fikk rett. Nord Stream ble sabotert, men regjeringen brydde seg ikke om å finne ut hvem som sto bak – til tross for at det var et angrep på kritisk infrastruktur, en krigshandling. Vi betalte for russisk gass vi ikke tok, som Putin solgte videre til India, og så kjøpte vi den samme gassen fra India. Det er vanvittig.
33:12 – Behovet for diplomatisk handling
Alexander Mercouris: Burde ikke Tysklands neste kansler reise til Washington for å forhandle med Trump?
Christine Anderson: Akkurat nå er Tyskland i limbo. Olaf Scholz er fortsatt kansler, men han tapte valget, så hvorfor skulle Trump møte ham? Friedrich Merz er ikke kansler ennå, men han burde reise. Kanskje er han redd for å bli ydmyket, som Merkel ble av Trump. Eller kanskje han ikke blir invitert. Ursula von der Leyen, som er en ikke-valgt leder av en ikke-valgt stat, er irrelevant i denne sammenhengen.
36:48 – Mangel på debatt i EU-parlamentet
Zarael: Jeg så deg nylig i EU-parlamentet, men det var tomt. Hvor er demokratiet når ingen er der for å debattere? Betaler vi ikke parlamentarikerne for å være til stede?
Christine Anderson: EU-parlamentet er ikke demokratisk, det er antidemokratisk. Det er ingen debatt. Vi får kun én til halvannet minutt til å tale, ofte til et tomt rom. Det er ingen utveksling av argumenter. Alt avgjøres bak lukkede dører, og vi stemmer ofte uten å vite nøyaktig hva vi stemmer over. Talene våre produseres mest for sosiale medier. Hvis folk forsto hvor lite demokratisk dette er, ville de jage oss ut av byen.
40:12 – Nord Stream og Ukraina
Zarael: Nord Stream ble ødelagt, først ble Russland beskyldt, så Ukraina. Tyskland støtter Ukraina militært, men hvis Ukraina angrep en NATO-nasjon, hvor er artikkel 5? Hvorfor fortsetter vi å støtte dem?
Christine Anderson: Det virker klart at Ukraina saboterte Nord Stream fordi de var rasende over at vi omgikk dem for gass. Likevel fortsetter vi å støtte dem. I starten kunne vi ha stoppet Russlands invasjon av Ukraina, men Tyskland sendte bare 5000 brukte hjelmer. Nå, tre år senere, har Putin ingen grunn til å gi opp. Den nye regjeringen vurderer å sende Taurus-raketter til Ukraina, noe som ville gjøre oss en part i krigen – en vei mot tredje verdenskrig. Det er galskap at de som kaller seg demokrater, er krigshissere.
44:50 – Tysk opprustning
Alex Christoforou: Kan du snakke om tysk opprustning og frykten for krig i Europa?
Christine Anderson: AfD har i årevis bedt om opprustning fordi Tyskland er forsvarsløst. Vi avskaffet verneplikt, og hæren er underprioritert. Vi har fokusert på barnehager i kaserner fremfor stridsvogner. Vi har stigmatisert soldater som mordere, så ingen vil tjene. Nå vurderer de å gjeninnføre verneplikt, men fortidens feil innhenter oss. Med millioner av unge menn i kampalder som kommer gjennom illegal innvandring, er vi sårbare.
48:30 – Sensurens opprinnelse
Alex Christoforou: Hvor kommer sensuren i Tyskland fra?
Christine Anderson: Sensuren oppsto ikke over natten. Den kom gradvis. Først var det «hatytringer» – men hvem definerer det? Å si at menn ikke hører hjemme i kvinners omkledningsrom, er nå hatytringer. Under pandemien ble det å stille spørsmål ved mRNA-vaksiner kalt uansvarlig, og jeg ble kalt morder for ikke å bruke munnbind. Totalitarisme innføres i små skritt, som i Nazi-Tyskland. Vi må kjempe mot starten, men det er vanskelig når debatt stenges ned.
51:30 – Hatet mot Russland
Alex Christoforou: Hvor kommer hatet mot Russland fra, spesielt i Tyskland?
Christine Anderson: Mitt syn på Russland er formet av oppveksten under den kalde krigen. Familien min i Øst-Tyskland levde under totalitært sovjetisk styre, og faren min ble dømt til 25 års hardt arbeid av russerne for å stå opp for frihet. Men jeg skiller mellom det russiske folket, som også var ofre, og regjeringen. I Øst-Europa er motstanden mot Russland dypt forankret på grunn av sovjetisk undertrykkelse. Det er en del av folks historie og kan ikke bare slås av.
53:42 – Avslutning og takk
Takk til Christine Anderson for å delta. Hennes informasjon er i beskrivelsen og som festet kommentar. Takk for at du var med oss!
Christine Anderson: Takk for at dere inviterte meg!
Grok på X har blitt brukt til å skrive ut og oversette den automatiske tekstingen fra YouTube.
