Mange tusen nordmenn har hatt gleden av å følge Helene og ektemannen Andreas Tveiten på Facebook med mange fornuftige meninger. Inntil nå har de ikke delt hva de har stemt på, men nå er det offentlig at de støtter Norgesdemokratene.
Helene skriver følgende i en FB oppdatering:
Så viste det seg altså at stortingspartiene har ranet pensjonistene. Ikke de politiske pensjonistene, men de som faktisk har skapt verdier i landet Norge. Ranet ble orkestrert av Arbeiderpartiet, Jens og Jonas, men stortingspartiene visste alt og gjorde ingenting. Til slutt kom det frem i lyset.
I dette valget har jeg sett mye bakover i tid, og det viser seg at de gjentakende mønstrene slett ikke hører fortiden til. De fortsetter – med de samme politikerne, om og om igjen. Siden 1990-tallet har de bare delt stafettpinnen seg imellom. Lobbyvirksomhetens to konger, Kruse Larsen og First House, har i stor grad hatt styringen. I hvert fall siden folket så ut til å begynne å våkne.
Det fungerte. Lobbyvirksomheten og deres teknokrater klekket ut strategisk propaganda, mens korrupsjonen, tyveriet og den katastrofale økonomiske forvaltningen fortsatte uforstyrret. Folket ser ut til å glemme gamle synder. Hvem kan klandre dem, når mektige aktører trekker i trådene, media flommer over av propaganda og styrer narrativet?
Verken jeg eller min mann har stemt særlig mye tidligere, til tross for at vi har en dyp kjærlighet til Norge og sterke politiske meninger. Norgesdemokratene har i år hatt tydelige og sterke standpunkter – det samme har flere andre partier som utfordrer status quo på Stortinget.
For meg er tre saker viktigst akkurat nå. Først: å lette skattetrykket. Ikke med smuler eller 79 kroner ekstra i måneden, men med reell lettelse som gjør at unge faktisk ønsker å etablere seg når de møter sin bedre halvdel. Lettelser som gir håp – håp om hus, hage, minst to barn og en hund som løper rundt. Friheten til å velge mer. Dette handler selvfølgelig om økonomi og velstand.
Dette er ikke mulig med dagens stortingspartier. Store forandringer må til. Det starter med å stenge grensene, returnere de som bryter samfunnskontrakten, og si nei til politikere som øker skattetrykket ved å belaste velferdssystemet i stedet for å bidra til verdiskaping.
Jeg leser enorme mengder nyheter fra hele Europa og verden. Det er naivt å tro at folk ikke kommer hit nettopp fordi Norge har gode velferdsordninger. Mange har ingen intensjon om å jobbe – de lever som parasitter på andre sitt arbeid. Og det blir stadig flere.
Dette handler ikke om rase, nasjonalitet eller hudfarge, men om fremtiden. Jeg liker ikke utviklingen, og jeg mener tiden er inne for å reise seg fra sofaen og stemme. Det er nettopp det vi har valgt å gjøre i år.
Skattetrykket er avgjørende. Det rammer knallhardt når både rike, middelklasse og fattige presses for å subsidiere et grønt skifte som verken er økonomisk eller miljømessig bærekraftig. Nå er det ikke bare de rike som flytter. Middelklassen flytter østover for lavere priser, mens østeuropeere jobber i Norge og sender pengene ut igjen av landet. Effekten er mørk og knusende.
Byråkratiet vokser, den offentlige sysselsettingen øker – et rødt varselsignal. Det betyr at middelklassen, de fattige og de såkalte «rike» som så vidt holder bedriften sin i live, må finansiere en sektor uten reell verdiskaping. Få partier fremstår seriøse i ønsket om å kutte i denne sektoren.
Vi må ha et samfunn der de rikeste blir verdsatt, blir værende og fortsetter å skape verdier. Det er eneste vei til en sterk middelklasse, og jo sterkere middelklassen er, desto færre fattige får vi. I dag trikses det med tallene fra Stortinget og regjeringen for å skape inntrykk av vekst, men vi vet alle at det ikke stemmer. Vi alle vet at NRK ikke driver med verdiskaping men drives av årsaker som gir økt skattetrykk.
Alt henger sammen med tre spørsmål. Det tredje er EU og EØS. Dagens politikk legger opp til maktoverføring til Brussel. Den EU-vennlige liberale politikken betyr økt skattetrykk og høyere energipriser. At dansker og tyskere får billigere strøm enn nordmenn fordi Norge eksporterer til underpris, er et svik.
Det eneste partiet jeg ser som kobler disse linjene, er Norgesdemokratene. At massemedia, stortingspartiene og den blodrøde aktivistpressen Filter Nyheter – i praksis en svertepresse for regjeringen – går i høygir, viser at de frykter at status quo er truet.
Det finnes mange gode partier i kategorien «andre». Jeg skulle gjerne sett mer samarbeid og flere mandater til Stortinget fra den kanten. Jeg har i dette valget snakket varmt om nesten alle «andre»-partiene, fremhevet deres gode saker og kritisert media for sine uforståelige angrep.
Jeg var usikker på om jeg skulle stå frem med mitt valg, jeg har stor respekt for hemmelig valg. Dette endrer ikke hvordan jeg formidler nyheter og støtter politikere som fortjener ros. Skryt der det hører hjemme.
Mitt valg i år er Norgesdemokratene. For meg er det det mest fornuftige alternativet ut fra den kunnskapen jeg har. Det er opp til partiene å forvalte verdien av våre stemmer. Jeg er ikke enig i alt – slike partier finnes ikke. Vi må velge ut fra de sakene vi setter høyest. For meg er det Norge og Europa. Norgesdemokratene fører en politikk som Europa trenger, ikke bare Norge. Norgesdemokratene fører en politikk våre barn trenger.
Norgesdemokratene rir på en bølge, og jeg legger kortene mine der. Vil de komme over sperregrensen? Hvem vet. Jeg håper flere gjør det. Men selv en dobling i oppslutning vil være et kraftig signal. Det viser at folket mobiliserer – at det finnes håp for fremtiden. Og jeg ønsker å være en del av det håpet.
Ønsker alle et godt valg.
