Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kjell Bolme
I dag forhåndsstemte jeg. Ikke taktisk. Ikke strategisk. Men med hjertet. Mange stemmer på FrP for å sikre innflytelse og maktbalanse. Jeg valgte Norgesdemokratene – fordi de står for det jeg mener Norge trenger nå.
For meg handler politikk om prinsipper, ikke om å vinne et spill. Norgesdemokratene er det eneste partiet som har programfestet remigrasjon – et tiltak jeg mener er helt nødvendig. FrP snakker om “strengere innvandringspolitikk”, men uten å konkretisere hva det innebærer. I praksis betyr det at masseinnvandringen fortsetter, bare i litt saktere fart.
Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, særlig fra muslimske land, har vokst så mye at det nå utfordrer grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Islam, slik den praktiseres i mange miljøer, er etter min oppfatning ikke forenelig med vestlig kultur, som bygger på ytringsfrihet, likestilling og sekulære prinsipper. Det er ikke lenger utenkelig at denne gruppen kan bli en majoritet i fremtiden – med store konsekvenser for vårt verdigrunnlag.
Vi ser allerede tegnene. Da Norgesdemokratene og den tyske politikeren Lena Kotré besøkte Grønland i Oslo, måtte politiet evakuere dem på grunn av fiendtlig oppmøte. Ordfører Anne Lindboe uttrykte støtte til aksjonistene og beskrev Grønland som et flott sted å bo. Men hun unnlot å nevne den eksplosive kriminaliteten og den sosiale uroen som mange opplever i bydelen. Det er ikke lenger uvanlig at norske jenter blir kalt nedsettende ting – eller verre – bare fordi de kler seg som de alltid har gjort. Dette er ikke et tegn på mangfold. Det er et tegn på kulturell kollisjon.
Les mer om Lena Kotré på Uten Filter.
Og det koster. Det finnes ingen offentlig rapport som gir et fullstendig innvandringsregnskap, og det er kanskje ikke tilfeldig. Enkelte anslag – som det Human Rights Service har referert til – antyder at ikke-vestlig innvandring kan koste Norge opp mot 250 milliarder kroner i året. Andre mener det reelle tallet er langt høyere, kanskje opp mot 500 milliarder. Uansett hvilket tall man legger til grunn, er det klart at dette er en enorm belastning på velferdsstaten – og et tema som fortjener langt mer åpenhet og debatt.
I årevis har norske politikere forsikret oss om at vi ikke ville få “svenske tilstander”. Nå ser vi konturene av nettopp det. Gjengvold, narkotikakriminalitet og ungdomsvold sprer seg – ikke bare i Oslo, men i hele landet. Flere politidistrikter rapporterer om kriminelle nettverk med internasjonale bånd, og bakmenn opererer fra utlandet med norske gater som distribusjonsarena. Dette er ikke en tilfeldig utvikling. Den henger tett sammen med en innvandringspolitikk som har tillatt store grupper fra ikke-vestlige, primært muslimske land å etablere seg uten tilstrekkelig integrering.
Jeg stemte ikke for å sikre maktbalanse eller regjeringsforhandlinger. Jeg stemte for prinsipper, for trygghet, og for Norges fremtid. Derfor ble det Norgesdemokratene – og ikke FrP.
