Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Vidar Skaret, leder Norgesdemokratene Elverum
Norge har brukt enorme ressurser på integrering. Likevel ser vi at gapet i arbeidsmarkedet mellom ikke-vestlige innvandrere og befolkningen ellers står ved lag. Tallene som brukes offentlig kan være misvisende, fordi man regner alle som jobber minst én time i uka som sysselsatt.
Ser vi på årsverk, altså faktisk heltidsekvivalenter, blir forskjellen enda større.
Hvorfor dette er nødvendig
Blant majoritetsbefolkningen mellom 20 og 66 år er rundt 80 prosent sysselsatt, og om lag 79 prosent av disse jobber heltid. Det gir omtrent 63 årsverk per 100 personer.
Blant ikke-vestlige innvandrere er sysselsettingen rundt 60 prosent, og bare om lag 62 prosent av disse jobber heltid. Det gir bare 37 årsverk per 100 personer [1].
Reelt sett er altså forskjellen ikke 15–20 prosentpoeng som flere oppgir, men nær 40 prosent færre årsverk per 100 voksne.
Samfunnsøkonomisk regnestykke
Hvis vi ser spesielt på ikke-vestlige kvinner, er gapet dramatisk. For hver 100 kvinner i yrkesaktiv alder er det omtrent 30 årsverk, mot 56 årsverk blant majoritetskvinner. Det er et gap på 26 årsverk per 100 kvinner.
Med rundt 200 000 ikke-vestlige kvinner i Norge tilsvarer dette om lag 52 000 årsverk som går tapt.
Med en verdiskaping på cirka 800 000 kroner per årsverk betyr det 41,6 milliarder kroner i tapt verdiskaping hvert år, og 20,8 milliarder kroner i tapte skatteinntekter og økte stønadsutgifter årlig. Dette er en regning vi som samfunn betaler hvert eneste år.
Data uten stigmatisering
Motstandere av mer detaljerte analyser frykter stigmatisering. Men data trenger ikke offentliggjøres på gruppenivå for å brukes effektivt. I Danmark samkjører Udbetaling Danmark registre for å fange opp feilutbetalinger [2]. I Nederland fikk kommunene ansvaret for hele integreringsløpet gjennom «Wet Inburgering 2021» [3].
Erfaringene viser at data kan brukes internt til risikobaserte kontroller og målrettede tiltak, uten at grupper henges ut i offentligheten. Det er forskjellen på å overhale hele trykkeriet eller bare rette side tre: ressursene brukes der problemene faktisk er størst.
Tiltak som virker
Arbeid skal alltid lønne seg. Danmark innførte «kontanthjælpsloft» for å gjøre gevinsten ved arbeid tydeligere [4]. I Norge kan vi oppnå det samme med arbeidsfradrag på ytelser og mykere avkorting når folk går fra stønad til arbeid.
Jobb først, språk på jobb. Nederland har koblet språkopplæring til arbeidsplassen [3]. Det gir både raskere språkmestring og bedre motivasjon.
Mødrene må med. OECD peker på at mødres deltakelse er nøkkelen for integrering [5]. Barnehage fra dag én, arbeidstrening på dagtid og egne «mor-til-jobb»-spor kan være avgjørende.
Rettferdig kontroll. NAV, Skatteetaten og politiet kan samkjøre registre for å avdekke juks, men stikkprøver bør også tas blant lavrisiko, slik at kontrollen oppleves rettferdig og balansert.
Gevinsten
En slik målrettet linje gir bedre samfunnsøkonomi. Flere årsverk betyr høyere skatteinntekter og færre på stønad. Barn av foreldre i fullt arbeid får bedre forbilder og større sjanse til å lykkes selv. Tilliten til velferdsstaten styrkes når folk opplever at systemet både er rettferdig og effektivt.
Dette handler ikke om å peke ut grupper. Det handler om å ta integreringen på alvor og om å bruke ressursene smartere.
Kilder
[1] www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvor-mye-jobber-innvandrere-i-norge
[2] www.fm.dk/udbetaling-danmark
[3] www.government.nl/topics/new-integration-system/wet-inburgering-2021
[4] www.oim.dk/publikationer/kontanthjaelpsloft
[5] www.oecd.org/norway/international-migration-outlook-2024.htm
