Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kristina Win
- Del 1: Slik skaper bankene penger ut av ingenting – og du betaler regningen
- Del 2: Vi må alle stramme inn – bortsett fra staten
I de to foregående artiklene har vi sett hvordan private banker skaper penger ut av ingenting, og hvordan staten pumper oljepenger inn i økonomien samtidig som vanlige folk møter høye renter for å «dempe inflasjonen».Da gjenstår det tredje spørsmålet. Det litt mer ubekvemme. Hvem er det egentlig som eier disse bankene? Hvem sitter i andre enden og mottar rentene du betaler på penger som aldri fantes?
Svaret er ikke så komplisert. Men det er ganske avslørende.
DNB er Norges desidert største bank dominerer med om lag 30 prosent av både person- og næringsmarkedet. Eierskapet per mai 2026 fordeler seg slik: Den norske staten eier 34,4 prosent gjennom Nærings- og fiskeridepartementet[1]. DNB Sparebankstiftelse eier 8,9 prosent, Folketrygdfondet (våre pensjonspenger) 6,5 prosent, BlackRock 4,4 prosent og Vanguard 2,5 prosent. I tillegg eier rundt 70 000 vanlige nordmenn aksjer direkte[2]. Likevel går de største gevinstene til staten, de globale kapitalforvalterne og de store institusjonelle aktørene.
De øvrige store bankene følger i stor grad samme mønster. Nordea, som er den nest største aktøren i Norge, er en filial av det finske børsnoterte Nordea Bank. Blant de største eierne finner vi BlackRock (5,9 prosent), Norges Bank Investment Management (Oljefondet, 4,7 prosent) og Vanguard (4,4 prosent)[3]. Også her er internasjonal kapital sterkt representert.
SpareBank 1-alliansen og andre tradisjonelle sparebanker utgjør en viktig del av sektoren. Disse er ofte eid gjennom regionale sparebankstiftelser eller via egenkapitalbevis der lokale kunder og investorer har innflytelse. Uavhengig av eierform deler alle norske banker det samme grunnleggende privilegiet: retten til å skape nye penger gjennom utlån og ta rente på denne nyskapte kreditten.
Og her kommer det virkelig pussige. Staten eier altså over en tredel av DNB – banken som tjener fett på høye renter. Samtidig eier staten 100 prosent av Norges Bank – som setter nettopp de høye rentene for å «bekjempe inflasjon» -en inflasjon staten selv forsterker gjennom oljepengebruk og massive utenlandsbevilgninger[4].
Det er en sirkel. En ganske lukket sirkel.
Så mens du sitter der med kalkulatoren og lurer på hvordan du skal få endene til å møtes etter nok en renteøkning, sitter staten, BlackRock, Vanguard og Folketrygdfondet og plukker utbytte. Ikke fordi de har jobbet hardere enn deg. Ikke fordi de har tatt større risiko. Men fordi de eier brikkene i et spill der huset alltid vinner.
Spørsmålet man sjelden hører i valgkamper eller partilederdebatter er dette: Hvem er de egentlige maktinnehaverne i det norske pengesystemet? Når bankene har monopol på å skape penger ut av ingenting – med renter – og gevinsten fordeles mellom statlige institusjoner og globale fond, hva er det da vi snakker om? Illusjonen om et nøytralt og markedsbasert system?
Når bankene har monopol på å skape penger ut av ingenting – med renter – og gevinsten går til staten og globale fond, hva kaller vi egentlig det systemet?
Vi kaller det ikke sosialisme – for da hadde fellesskapet kontrollert pengeproduksjonen.
Vi kaller det ikke frikonkurranse – for ingen andre får lov til å trykke penger.
Vi kaller det ikke demokrati – for du har aldri fått stemme over det.
Kanskje vi bare kaller det det det er: et system rigget for dem som allerede eier spillet?
Og hvor lenge skal vi godta det?
[1]Regjeringen. (2025). Statens eierskap i DNB.
[2]Finansavisen 18. april 2026 – 70 000 private aksjonærer i DNB.
[3]DNB. (2026). Largest shareholders.
[4]Regjeringen. (2025). Statsbudsjettet 2026: Statens inntekter og utgifter.
