To uker etter riksdagsvalget ga Socialdemokraternas Magdalena Andersson opp forsøket på å danne regjering. Ifølge VG kom beskjeden etter intense forhandlinger. «I øyeblikket finnes det ikke noen mulighet for meg å danne regjering», sier hun.
Det rødgrønne blokket vant valget 13. september med knapp margin – 176 mot 173 mandater. Men det snevre flertallet viste seg umulig å omsette til en fungerende regjering. Ifølge VG viste valgresultatet et dypt delt Sverige, der små partier fikk avgjørende makt.
Kjerneproblemet er at Vänsterpartiet og Centerpartiet nekter å sitte i samme regjering. Centerpartiet har utelukket en regjering som inkluderer Vänsterpartiet, mens Vänsterpartiet krever ministerposter. SVT har kalt konflikten en «umulig ligning».
Frustrasjonen nådde et toppunkt da Vänsterpartiet kunngjorde at de ville støtte Moderaternas Andreas Norlén som talmann. Socialdemokraterna oppfattet det som et signal om en ny politisk konstellasjon. Dagens Nyheter skriver at talmannen nå må finne en løsning som ikke finnes.
Sverige har vært gjennom langvarige regjeringsforhandlinger før. Etter valget i 2018 tok det 134 dager å danne regjering. I 2021 ble Magdalena Andersson Sveriges første kvinnelige statsminister, men måtte gå av etter en uke – og kom tilbake. Aftonbladet har kalt svensk politikk for «et permanent unntakstilstand».
Til slutt fikk Moderaternas Ulf Kristersson oppdraget med å danne regjering. Han dannet en regjering bestående av Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna, med støtte fra Sverigedemokraterna. Ifølge TT og SVT er tilliten til politikerne synkende. Mange svensker mener partiene setter egne særinteresser foran landets behov. Talmannen har advart mot langvarig lammelse, særlig i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon.
Spørsmålet er om Sverige klarer å danne en regjering før jul – eller om landet går inn i en ny periode med politisk usikkerhet.
