Carney er en tidligere sentralbanksjef, som overtok som statsminister etter Justin Trudeaus avgang i mars.
For konservative velgere, som hadde store forhåpninger til Pierre Poilievre og hans «Canada First»-plattform, representerer resultatet en bitter skuffelse.
New Canadian PM Mark Carney: "We have an enormous opportunity to bring climate change into the heart of every financial decision."
— Wide Awake Media (@wideawake_media) April 29, 2025
"We can deliver the net zero world that you've demanded, and that our future generations deserve." pic.twitter.com/9eQq6d1qK8
Poilievre ledet med opptil 27 poeng i meningsmålingene tidligere i år, men tapte momentum i valgkampens siste fase. En sentral faktor i denne snuoperasjonen var en bølge av nasjonalisme, delvis drevet av USAs president Donald Trumps aggressive handelspolitikk og vitsing om at Canada ville hatt det bedre som en amerikansk stat.
Today is an IQ test for Canadians.
— Kirk Lubimov (@KirkLubimov) April 28, 2025
The fact that people look at these stats and still vote for the same people who let it happen speaks to large irrational of the Canadian public.
This election has monumental for Canada in many ways. pic.twitter.com/zPhNKpWEHe
Okay so the results of the Canadian elections are proof that Canadians are indeed retarded.
— Followed By Feds (@FollowedByFeds) April 29, 2025
Enjoy your turd world explosion and continuing to be the joke all Americans make fun of. Absolute idiots. pic.twitter.com/XWtJbRjY6A
For et konservativt publikum reises spørsmålet: Har Canadas høye innvandringstakt påvirket valgresultatet? Vi ser på Poilievres kampanje, valgets dynamikk og innvandringens mulige innvirkning — med et kritisk blikk på utfordringene for konservative verdier i et stadig mer mangfoldig Canada.
Poilievres visjon og konservative håp
Pierre Poilievre, leder for det konservative partiet, bygde sin kampanje på løfter om økonomisk selvråderett, lavere skatter og en tøffere holdning til kriminalitet. Hans slagord «Canada First» appellerte til velgere som var frustrert over stigende levekostnader, boligmangel og det de oppfattet som en liberal elite fjern fra vanlige folks bekymringer.
That’s the most accurate summary of the election !! pic.twitter.com/YqGuJ63T1u
— Concerned Canadian (@Concern70732755) April 28, 2025
Poilievre foreslo å kutte inntektsskatten med 15%, fjerne moms på nye boliger og bygge en nasjonal energikorridor for å styrke Canadas økonomi. Han kritiserte også det han kalte «woke»-kultur og lovet å fjerne offentlig finansiering til universitetsforskning han anså som ideologisk drevet.
Tidlig i 2025 var Poilievre en klar favoritt, med meningsmålinger som viste en ledelse på opptil 27 poeng over Liberal-partiet. Hans direkte stil og fokus på økonomiske utfordringer resonnerte spesielt blant yngre menn og arbeiderklassen. For konservative velgere representerte han en mulighet til å ta landet tilbake fra et tiår med liberalt styre, som mange mente hadde svekket Canadas økonomi og nasjonale identitet.
Innvandringens rolle i valgkampen
Canada har en av verdens høyeste innvandringstakter, med planer om å ta imot opptil 500.000 innvandrere årlig. Omtrent 50% av befolkningen har innvandrerbakgrunn, noe som gjør innvandring til en potensielt avgjørende faktor i valg.
For konservative velgere er dette et tveegget sverd. På den ene siden har innvandring bidratt til økonomisk vekst, men på den andre siden har den skapt bekymringer om kulturell integrasjon, boligmangel og press på offentlige tjenester.
Poilievre unngikk å gjøre innvandring til et hovedtema i kampanjen, muligens for å ikke fremmedgjøre moderate velgere. I stedet fokuserte han på økonomiske spørsmål som inflasjon og boligpriser, som indirekte kan knyttes til innvandringens konsekvenser.
For eksempel har Canadas høye innvandringstakt blitt kritisert for å drive opp boligprisene, ettersom etterspørselen overstiger tilbudet. Likevel valgte Poilievre en forsiktig tilnærming, muligens for å unngå å bli stemplet som fremmedfiendtlig i en valgkamp der nasjonalisme allerede var et ladet tema.
Mark Carney, derimot, utnyttet nasjonalismen som oppsto som svar på Trumps trusler. Hans budskap om å «stå opp for Canada» og beskytte nasjonal suverenitet appellerte til en bred velgermasse, inkludert innvandrermiljøer som ofte stemmer liberalt.
Innvandrere, spesielt fra Asia og Karibia, har historisk sett støttet Liberal-partiet på grunn av dets progressive holdninger til mangfold og innvandringspolitikk. I tett befolkede områder som Toronto og Vancouver, hvor innvandrere utgjør en betydelig del av velgerne, bidro denne støtten til å vippe valget i Carneys favør.
Trumps innblanding og nasjonalismens effekt
Valgkampen ble også påvirket av eksterne faktorer, kanskje særlig Trumps 25% toll på kanadiske varer og hans gjentatte uttalelser om Canada som USAs «51. delstat». Dette utløste en bølge av nasjonalisme som Carney utnyttet effektivt.
Hans bakgrunn som tidligere guvernør i Bank of Canada og Bank of England ga ham troverdighet som en leder som kunne håndtere økonomiske kriser, og han framstilte seg som en stabil motvekt til Poilievres mer populistiske stil.
For konservative velgere var Trumps innblanding en ulempe for Poilievre. Hans «Canada First»-retorikk og anti-«woke»-budskap ble sammenlignet med Trumps stil, noe som skremte bort sentrumsvelgere og styrket en anti-Poilievre-koalisjon blant venstreorienterte og moderate velgere. Denne koalisjonen inkluderte mange innvandrere som fryktet at en konservativ seier ville føre til en hardere linje mot innvandring og mangfold.
Innvandringens indirekte innvirkning
Selv om innvandring ikke var et eksplisitt tema i valgkampen, hadde det en indirekte effekt gjennom demografiske og politiske dynamikker. Områder med høy innvandrerbefolkning, som Ontario og Quebec, gikk sterkt i favør av Liberal-partiet. Dette skyldes delvis at innvandrere ofte ser på Liberal-partiet som en forkjemper for deres rettigheter og muligheter.
Carneys løfter om å investere i boligbygging og diversifisere Canadas handelspartnere bort fra USA, appellerte også til innvandrermiljøer som er opptatt av økonomisk stabilitet.
For konservative velgere reiser dette spørsmål om partiets strategi framover. Poilievres unnlatelse av å adressere innvandring direkte kan ha kostet ham støtte blant kjernevelgere som ønsker en tøffere politikk på dette området.
Samtidig kan hans forsiktighet ha vært et forsøk på å nå ut til moderate innvandrere som er økonomisk konservative, men sosialliberale. Resultatet tyder på at denne balansegangen mislyktes, da Liberal-partiet klarte å mobilisere en bredere velgerbase.
Hva nå for konservative?
Valgnederlaget har utløst en debatt innad i det konservative partiet om Poilievres lederskap og partiets fremtid. Noen analytikere mener at partiet må utvikle en klarere strategi for å håndtere innvandring, enten ved å ta en tøffere linje for å appellere til kjernevelgerne eller ved å bygge broer til innvandrermiljøer som verdsetter økonomisk konservatisme.
Tapet av Poilievres eget sete i Carleton, Ontario, som han har holdt i 20 år, understreker hvor dramatisk velgernes humør snudde. For konservative velgere er valget en påminnelse om utfordringene i et Canada der demografien endres raskt.
Med innvandring som en fortsatt driver av befolkningsvekst, må partiet finne måter å balansere sine verdier med behovet for å appellere til en mangfoldig velgermasse. Samtidig må de håndtere eksterne trusler som Trumps handelspolitikk, som kan fortsette å forme kanadisk politikk i årene som kommer.
Konklusjon
Det kanadiske valget i 2025 ble en triumf for Mark Carney og Liberal-partiet, drevet av nasjonalisme og frykt for amerikansk dominans. For konservative velgere er tapet et slag, men også en mulighet til å revurdere strategien.
Innvandring spilte en indirekte, men betydelig rolle i valgresultatet, særlig gjennom Liberal-partiets evne til å mobilisere innvandrermiljøer.
Spørsmålet nå er hvordan det konservative partiet kan gjenvinne momentum i et land der demografiske endringer og globale utfordringer former den politiske slagmarken.
Kilder: