Er EU et prosjekt for konservative?

Av: Per Anton Rønning

Jeg har ofte lurt på hvorfor partiet Høyre er så sterk tilhenger av EU og på død og liv vil ha Norge inn som medlem der. Dette er ut fra den tanke at Høyre har kalt seg et konservativt parti, men hvordan kan EU være i samsvar med konservativ tankegang?

Konservatisme betegner oftest en livsholdning som vil bevare og bygge videre på nedarvede verdier, og stiller seg avvisende til endringer som kan ødelegge disse. 

Konservatisme betegner også en politisk tankeretning eller ideologi som utvikler denne konservative livsholdningen videre til en generell filosofi om samfunnslivet. Konservatismen som politisk ideologi er ikke et noenlunde fastsatt og konstant system av politiske doktriner. 

Konservatismen opptrer heller i forskjellige varianter, både hva angår innhold og bruk av begreper. Konservatismen i Norge og beslektede land legger særlig vekt på personlig frihet, rettssikkerhet og stabilitet i samfunnet i pakt med de kristne og nasjonale grunnverdiene.

Les også: Parti-monopolet

Konservatismen tar sitt utgangspunkt i respekten for tradisjon, for den visdommen og kyndigheten som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner. Alt dette har skapt nasjonens livsform og gitt samfunnet dets varige verdigrunnlag. Av dette må kunne utledes at nasjonalstaten er en viktig enhet som danner rammen for en befolknings opplevelse av fellesskap og identitet. Nasjonalstaten har vist seg å fungere bra som rammeverk for å ivareta en befolknings felles interesser.

Den type avgrensning som ligger i begrepet nasjonalstat gir folk den trygghet som skapes av bevisstheten om å ha en felles og forutsigbar plattform. Nå hevdes det at medaljens bakside er at dette er “nasjonalisme”, og dette skaper kriger. Da er det interessant å kunne sitere Eva Vlaardingerbroek, nederlandsk jurist og konservativ.

I sitt foredrag til den konservative konferansen CPAC i Ungarn nylig sa hun: “Det er ikke nasjonalisme som skaper kriger, det er det ekspansjonisme som gjør”. Min anm.: Hitlers ide om “Lebensraum”  må tolkes som et ønske om å utvide Tyskland, altså er det ekspansjonistisk.

Les også: Hvem er Eva Vlaardingerbroek?

Dersom en nasjonalstat har en befolkning som er nasjonalistisk er ikke dette per se noe tegn på at landet vil gå til krig frå erobre territorium fra andre land. Det er viktig å holde disse begrepene adskilt, og Vlaardingerbroek har satt denne distinksjonen på agendaen. Hold fast ved den.

Når jeg trekker inn nasjonalstaten her er det for å peke på at EU helt åpenbart arbeider for å integrere medlemsstatene mer og mer, og dette vil nødvendigvis svekke nasjonalstaten, og den nasjonale selvråderett. Hvordan kan dette være i samsvar med konservative ideer?

Hvorfor er nasjonalt selvråde en verdi man bare kan gi avkall på – og i bytte for hva da? Norge er med i EU via EØS-avtalen, og er dermed forpliktet til å innta alle EU-direktiver i det norske lovverket. Unntaket er hvis man aktivt reserverer seg mot et direktiv, men dette har aldri skjedd.

EU farer frem som en bølle, og det skal ikke mye til før de truer med sanksjoner/mottiltak mot de som ikke lydig etterkommer alle krav. Hvilken konservativ ide er det som sier at denne formen for fremmedstyre og avvikling av eget styre er av en slik verdi at det er å ta vare på?

Jeg tror jeg forstår ja-sidens utgangspunkt, nemlig at et felles marked uten tollmurer vil stimulere den nasjonale økonomien. Det er nok riktig. Det var dette som fikk meg til å stemme ja i de folkeavstemningene vi har hatt om dette. Jeg så ikke for meg, eller la ikke tilstrekkelig vekt på at prisen for dette felles markedet ville være å avgi råderett over eget land til andre.

EU-eliten har gradvis og målrettet arbeidet for å sentralisere stadig mer makt til EU’s styrende organer. Da jeg oppdaget at den direktivflommen som kommer fra Brussel blir stadig større, mer inngripende og i økende grad fratar vårt Storting muligheten til selvstendige vurderinger og beslutninger, forsto jeg at jeg hadde gjort en tabbe ved å stemme ja. Men det hjelper så lite, for EØS er en meget utspekulert manøver for å få Norge inn i dette selskapet uten at folket harfått seg forelagt saken til avgjørelse. EØS-avtalen er et kupp verdig en Machiavelli, kombinert med en Sun Tzu.

Les også: [Video] En konservativ vind blåser over Europa før EU-valget

Jeg regner som sagt med at ja-partiene opprinnelig la hovedvekten på markedsadgang, produksjon og arbeidsplasser. Men så er spørsmålet: Hvordan kan den konservative Høyre akseptere det tap av selvråderett vi nå ser?

Det er enten fordi de ikke har fulgt med i timen, eller så er det fordi de har forkastet sitt konservative ståsted, og blitt tilhenger av overnasjonalt styre der muligheten til egne, nasjonale politiske beslutninger er sterkt begrenset.

Dersom man anser nasjonalstaten for å være av verdi for folkets ve og vel, kan det vanskelig hevdes at avvikling/sterkt begrensning av denne har støtte i et konservativt idégrunnlag. Samarbeid om frie markeder er ikke av det onde, det onde oppstår når man vil avvikle selvstendige stater som følge av at man har frie markeder. Dette er slett ingen nødvendighet, dette har å gjøre med bygging av en demokratisk sett lite legitim maktbase for en skjermet elite i EUs byråkrati.