Når man er et antirasistisk geni. Da legger man ekstra godt merke til dem som er utstyrt med et rasistisk handikap. De der nede som ikke skjønner oss helt her oppe.
Harald Klunktveit løftet opp dynen, trakk pusten dypt, helt ned i magen og krøllet tærne. Så brettet han dynen til side og satte seg på sengekanten. Det var kaldt på gulvet. Vinduet
Harald Klunktveit skulle bare gomle i seg en helt vanlig pølse med lompe. Det høres ut som hverdags, men da så han en meget sterk urovekkende skyggeside og ikke herlig nytelse å