Storbritannias statsminister: Økt fare for atomkrig

Ukrainia-konflikten skaper en spent sikkerhetssituasjon for hele Europa.

Storbritannias statsminister, Rishi Sunak, advarte den 13.5.2024 — i en tale, om den økt fare for bruk av atomvåpen i konflikten med Russland. I talen forteller han at verden står på randen av en farlig kjernefysisk eskalering, og at vi må tilbake til Cuba-krisen for å finne en tilsvarende situasjon. Han trekker frem økt spenning mellom Vesten og flere andre, deriblant Russland, Iran, Nord-Korea og Kina.

I stedet for å foreslå forhandlinger eller tiltak som senker spenningsnivået, så understreket Sunak behovet for kraftige forsvarstiltak for å beskytte mot destabiliserende handlinger fra fiendtlige stater. Han understreket behovet for økt militær styrke. I talen gir statsministeren Vladimir Putin hovedansvaret for situasjonen. Han gi Russland skylden for at verden er nærmere atomkrig nå enn vi var i 1962 under Cuba-krisen.

Den historiske konfrontasjonen mellom USA og Sovjetunionen i 1962, gjorde at verden holdt pusten i 13 dager, da begge supermaktene var på randen av atomkrig. Konflikten dreide seg om at Sovjetunionen hadde utplassert raketter på Cuba som et svar på USAs raketter i Tyrkia og Europa.

I dag dreier uenigheten seg om Ukraina og landets eventuelle medlemskap i NATO og EU. Russland krever på sin side at Ukraina skal være nøytral og ikke ha større militære styrker. De krever også utvidet selvstyre for områdene i øst — i den delen av landet som i hovedsak er befolket av folk med russisk avstamning.

«Dette er ikke fjerntliggende problemer», understreket Sunak, med henvisning til nylige handlinger som nettangrep fra Kina rettet mot britiske lovgivere og russisk-tilknyttede giftdrap på britisk jord. Storbritanninas ambassadør ble i forrige uke innkalt på teppet i det russiske utenriksdepartementet samme med Frankrikes ambassadør. Medier formidler rykter om at de ble forelagt et ultimatum: Russland advarte angivelig om at de ville vurdere bruk av taktiske atomvåpen hvis Storbritannia fortsatte å levere langtrekkende raketter.

Frankrike ble på sin side advart om tilsvarende represalier hvis de fortsatte å sende militært personell til konflikten. Russland er klar i sine advarsler og eksperter er tvilende til at Frankrike og Storbritannia kan vise til Artikkel 5 i NATO-traktaten hvis de fortsetter å være en aktiv aktør i de væpnede kampene i Ukraina.

Sunak diskuterte også krigens kostnader for Storbritannia. Det er en kjent sak at landet har underfinansiert sine militære styrker gjennom flere tiår, akkurat som norske regjeringer har.

Mange NATO-land har store mangler i sine militære styrker, og våpenlagrene har vist seg å være langt mindre enn antatt. Sunak avviste imidlertid påstanden om britisk militær avmakt. Han mente at landet hadde styrket sin militære stilling i løpet av tiden som de konservative hadde hatt regjeringsmakten, og at landet hadde opprettholdt kravet om bruk av 2% av BNP.

Sunak framhevet også i talen, det konservative partiets initiativ for å begrense den ukontrollerte innvandringen: bl.a. implementeringen av Rwanda-ordningen. Imidlertid forblir tidspunkt av implementeringen av disse tiltakene forholdsvis uklare.

Sunak kritiserte også den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som han betegnet som utdatert og noe som svekket landets sikkerhetssituasjon.

Kriminaliteten begått av utlendinger i Norge må stoppes
Forige innlegg

Kriminaliteten begått av utlendinger i Norge må stoppes

Nigel Farage kritiserer Verdens helseorganisasjon (WHO)
Neste innlegg

Nigel Farage kritiserer Verdens helseorganisasjon (WHO)

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.